ostmarka

Siste oppdatering, 10.11.06

Oppdatering

Her finner du rettelser og oppdateringer som har kommet inn etter at 1. opplaget av boka ble trykket.

A - B - C - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - Q - R - S - T - U - V - W - X - Y - Z - Æ - Ø - Å

Rettelser og tillegg merket * er tatt med/rettet opp i 2. opplag.

Aldrimer. G9 Enebakk. Husmannsplass sør for Eikeberg og sør for Holtopp nær Kirkebygda i Enebakk. Plassen ble revet midt på 1960-tallet. Dette var en plass under Østenbøl. Navnet har sin opprinnelse i at gården Østebøl skilte ut den ene husmannsplassen etter den andre, men da de hadde skilt ut Holtopp, mente de at det fikk holde – da skulle de holde opp. Men det ble enda en husmannsplass – og den ble hetende Aldrimer. > se også Holtopp

Andersen. D2 Lørenskog. EKSISTERENDE TEKST:270 moh. Ås nordøst for Losby.TILLEGGSTEKST: Navnet kan ha sitt opphav – ikke i etternavnet Andersen, men fornavnet Anders. Åsen kan ha hatt navnet Andersåsen, som i kortform bare har blitt Andersen, i likhet med Dunderen, Huken og Skolemesteren (kortformer av Dunderåsen, Hukåsen og Skolemesteråsen). Anders var et meget vanlig guttenavn på slutten av 1800-tallet. I 1880 fikk 2% av fødte gutter navnet Anders, mens det 60 år etter kun var 0,3 som ble døpt Anders. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud og SSB.no)

Antons vei. B6 Oslo. Se > Sætertjern.

Badstudalen. EKSISTERENDE TEKST: E3 Rælingen. Dal nordøstover fra Geitsjøen mot Sætertjerna. Vei i dalen ble anlagt ulovlig på slutten av 70-tallet, noe som førte til at Losby Bruk ble politianmeldt av Landbruksdepartementet. Også utbedring og forlengelse av den første veien var kraftig omdiskutert blant skogeierne, Landbruksdepartementet og friluftsorganisasjonene. Navnet kan tyde på at en badstu har vært satt opp i dalen og mulig finnebosetning i området. En annen mulig navnetolking er at det er ironisk ment, dalen blir nemlig av kjentfolk regnet som et kuldehøl.
TILLEGGSTEKST: En annen mulig navnetolking er at det kommer av Båtstø-dalen – det kan ha ligget et båtstø, et naust, i enden av dalen ved Geitsjøen. Folk på Losby kalte svingen ved Geitsjøen for «Huldreheim». Eieren av Huldreheim ved Ramstadsjøen, konsul Duborgh, kan ha hatt fiskerett og båthus i Geitsjøen. (Kilde: Kjell Stakan Staxrud)

Bever. EKSISTERENDE TEKST:Beveren har vært aktiv i Østmarka fra gammelt av, noe blant annet navnene på kartet bekrefter. Vann og bekker har navn med betegnelsene bjor/bjør/bior som var det gammelnorske navnet på beveren. Den store gnageren ble utryddet fra Østmarka på slutten av 1800-tallet, men er nå tilbake i de fleste vann og vassdrag i marka. Det var naturfotograf Sverre M. Fjelstad som tok initiativet til å få satt den ut igjen mens han satt i Oslo bystyre i perioden 1972 til 1976. To beverpar ble hentet inn fra Aust-Agder og satt ut i Østmarka i 1975. Det ene paret bygget sin første hytte i sørenden av Børtervanna. Nå er de karakteristiske beverhyttene å se i nesten hvert Østmarkavann, også bynære vann som Nøklevann. Sverre M. Fjelstad anslo i 1994 at stammen hadde vokst til minst 200 dyr og han hadde da registrert 86 beverboliger i Østmarka. Det ble i 1998 innført kvotejakt på bever i deler av Østmarka.TILLEGGSTEKST: De to beverparene ble satt ut i hhv Mosjøen og Grinderbekken mellom Grinderen og Børtervann. (Kilde: Gudbrand Framgården)

Bindingsvann. TILLEGGSTEKST: Dammen i Bindingsvann ble rehabilitert 2001/2002, i regi av Friluftsetaten i Oslo kommune.

Bjartbakken. EKSISTERENDE TEKST: A2 Oslo. Hoppbakke ved Oppsal. Første bakke bygd av idrettslaget Bjart og innviet i 1934. Etter utbygging i 1947 økte bakkerekorden fra 50 meter til nærmere 60. Både krets- og landsrenn ble holdt i bakken. Under OL i Oslo i 1952 ble bakken brukt som treningsbakke for det japanske laget. Siste renn i den store bakken ble holdt i 1961. Bakke og klubbhus ble så revet etter noen års forfall. Bakken ble erstattet av enkel 25-metersbakke bygd i regi av hoppgruppa i Oppsal idrettsforening på 70-tallet. «Lille-Bjarten» hadde dommertribune og lysanlegg som fasiliteter og ble brukt av hopprekrutter fram til 80-tallet.
TILLEGGSTEKST: NM for junior ble arrangert her i 1958. Espen Bredesen startet sin hoppkarriere i Lille-Bjarten på 70-tallet. Da stillaset på den store bakken skulle rives tidlig på 60-tallet, ble Heimevernet tilkalt og sprengte det hele i lufta med dynamitt.

Bjønnåsen. (Bjørnåsen) E1 Rælingen. 396 moh. EKSISTERENDE TEKST: Øst for Åmotdammen. Dette går for å være Østmarkas beste utsiktspunkt. Fin utsikt mot nord og vest. Østmarkas nest høyeste topp, nøyaktig 396,26 meter høy (ifølge Norges geografiske oppmåling). Under krigen var dette et yndet samlingssted for illegal feiring av 17. mai. Den pyramideformete varden på toppen ble bygd i forbindelse med tusenårsskiftet og avduket av Rælingens ordfører Margaritha Rambøl i oktober 1999. Innmurt i varden er et skrin med tegninger og tekster laget av elever ved skolene i kommunen. Rødmerket skiløype fra nord. Blåmerket sti fra nord og sør. Se også > Høyeste topper.
TILLEGGSTEKST: Åsen var i gammel tid brukt til vardetenning. Varder eller veter var reisverk av tømmerstokker bygd på åser eller mindre fjell. De var ledd i en tusenårig forsvarsordning, og ble antent når fiendehær truet. Det var vardehus ved de fleste vardene og vakthold i ufredstider. Bøndene i sognet sto for vedlikehold og vardevakt, og forsømmelse ble straffet med bøter. Vardene var plassert slik at en kunne se ilden fra varde til varde. Vardeordningen kom i forfall etter svartedauden, 1349-1350, og ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1660-årene. Ble sist gang satt i stand 1807-1814. Vi vet ikke hvor lenge det har vært varde på Bjønnåsen, men vardestedet er nevnt i skriftlig kilde fra 1600-årene. Andre varder i Østmarka???
Varden på Bjønnåsen er Rælingen kommunes tusenårssted. Millenniumsvarden ble reist høsten 1999 av Rælingen kommune for å markere tusenårsskiftet. Forsvarets linkstasjon Mange har lurt på hva som skjuler seg i det lukkede bygget på Bjønnåsen. Det lukkede bygget ved toppen tilhører forsvaret og i huset er det utstyr for forsvarets sambandssystem.
Høsten 2002 ble det satt opp en retningsskive på toppen som skal hjelpe turfolket å finne navnet på de mange fjerne utsiktsmålene. Det ble også satt opp rastebord og informative skilt i samme anledning. Det er Bjønnåsens venner som står bak tiltaket. Kilde: Bjønnåsens venner, http://home.no.net/laka/bjonn/

* Bjerkelund. Revet tidlig på 60-tallet etter at Bråten ble revet (1961). Ikke på 50-tallet som det står i boka.

Bjerkelund, 1958. Foto: Rolf Holth. >STORT BILDE

Blautmyra. B5 Oslo. Myr med liten putt i Spinnernåsen, sør for høyeste del av åsen.

Blåtjernet. E2 Lørenskog/Rælingen. EKSISTERENDE TEKST: 248 moh. Sør for Åmotdammen. TILLEGGSTEKST: Blåtjernet ligger etter opprettelsen av Ramstadslottet naturreservat (2001) innenfor reservatgrensene. Området sør for tjernet er utpekt av «Stiftelsen Siste sjanse» som særlig verneverdig med urskoglignende skog og sjeldne arter. > Se også Ramstadslottet

* Brattfoss. .... Fortsatt fastboende. Ikke fritidsbolig som det står i boka.

Brenndammen. F2 Rælingen. Tidligere navn på myr øst for Holtbreimosen. Navnet tyder på at det var et tjern i myra som nå er grodd igjen. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Dalsåsen. A3 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: 205 moh. Sør for Skullerudstua, øst for gården Dal. TILLEGGSTEKST: Her har det vært tatt ut feltspat, enten under krigen eller rett før. Spor etter gruvedriften er fortsatt tydelig. (Kilde: Anne Marie Torgersen og Naturhistorisk museum, Geologisk seksjon)

Dancke-hytta. På skrå overfor Dalbakk, på østsiden av Elvåga, hadde familien Dancke en stor hytte. Hans Stenvik kjente eieren, og fikk låne nøklene, slik at eldre speidere fra 2. Bryn som hadde blitt aktive i Milorg fritt kunne disponere den. Den ble stilt til rådighet fra høsten 1941, og ble et fast møtested for konferanser, trening og overnatting. (Kilde: Sspeiderarbeidet på Bryn er 70 år, kåseri av Einar Rantrud)

Deliseterkoia. E6 Enebakk. Åpen hytte, opprinnelig skogsarbeiderbrakke, i Østre Deliseterdalen nord for Børtervanna. To sengeplasser. Brakka ble plassert ut av Skogvesenet i Oslo kommune etter at de hadde kjøpt skogen her av And. H. Kiær på 60-tallet. En storstilt hogst var planlagt i området, men ble ikke noe av. Koia ligge rett ved grensa til Østmarka naturreservat. TILLEGGSTEKST:Hytta sto sannsynligvis der allerede fra Kiærs tid som skogeier. Da var det også en hvilebrakke nr. 2, også den med to sengeplasser. De oppbygde veiene (bl. a. opp mot Søndre Kytetjern) og det faktum at det var bygget en stall for hester her, kan tyde på at tømmerhoggerkoia var i bruk fra før Oslo kommune kjøpte området. (Kilde bl.a. Dag Hongve)

* Dordemosen. Utgår. Skrivefeil for Dokkemosen.

* Elvågaseter. Anna Bjørktun og datteren Bjørg er nevnt som vertskap på det nedlagte serveringsstedet. Deres respektive ektemenn, Haldor og Hans, var også meget deltakende i driften av det lille serveringsstedet.

Fagerholt. :: A1 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Ved nordenden av Lutvann. Nedlagt plass under Trosterud gård, senere under Sarabråten. Plassen kan være ryddet allerede på 1700-tallet, men de to stuehusene som fikk stå helt til 1950-årene var bygd i hhv. ca 1840 og 1904. Henrik Wergeland var blant de faste gjestene på den vakkert beliggende plassen. Dikteren spaserte fra Kristiania og opp til Lutvann som den gangen lå langt på landet. Ofte gikk han alene, men også ofte sammen med forfatterkollega Bernhard Herre. Johan Fagerholt med kone var siste beboere på plassen. I likhet med foreldre og besteforeldre drev de servering til turfolket, men ga seg med dette i 1940. Plassen ble fraflyttet i 1950 og revet ca 1953. TILLEGGSTEKST: Etter at Johan med kone flyttet fra Fagerholt, kjøpte de materialene etter plassen Lutdalen som ble revet like før og satte opp et hus på Lindeberg. (Kilde: Lars Myhre, Hellerud Historielag) > Se også Lutdalen

Fageråstjernet. G7 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Sør for Fageråsen. TILLEGGSTEKST: Det er det høyest beliggende tjernet i Østmarka, ca 350 moh. (Kilde: Lai I. Holmsen)

Festningsdalen. F5 Rælingen. Fra Nordbysjøen til Morttjern (Tomter-Morttjern).

* Flyktningeruta. Traséen som er skiltet går annerledes enn den er vist på kartet i 1. opplaget av boka (mellom Sør-Skytten og Vangen). > Se korrigert kart

Granlibakken A2, Oslo. Liten hoppbakke litt nord for Bjartbakken. Før den opprinnelige Bjartbakken ble erstattet av en mindre bakke , var Granli- og Godliabakken svært populære blant barn og ungdom på Oppsal. Granlibakken utnyttet i sin helhet det naturlige terrengprofilet og hoppet ble bygd av snø hver vinter. Omkring 1960 begynte hoppgruppa i Oppsal IF å ta et ansvar for drift av bakken og planerte tilløpet og bygde et permanent hopp. (Kilde: Dag Hongve)

Griseputten. EKSISTERENDE TEKST: C6 Oslo/Ski. Lite vann øst for Sandbakken. TILLEGGSTEKST: Under krigen satte hjemmefrontfolk opp en liten hytte øst for Griseputten, på Nygårdsåsen. Hytta var en liten, enkel laftet hytte med ovn og sengeplass til 3 - 4 personer. Speidere fra 3. Bekkelaget gruppe fant hytta ved en tilfeldighet etter krigen, og tok den i bruk noen år framover mot tidlig på 1960-tallet. Hytta gikk under navnet «Knøttet». Etter at speiderne «flyttet ut» skal en eneboer ha holdt til i hytta. Det er fortsatt mulig å finne rester av hytta. (Kilde: Heftet «3. Bekkelaget tropp, 1936 - 1970», Arild Bølstad og Erik Bjørn Johannessen 2002 og Ole Tønseth 2003)

* Grønli. (Søndre Skogen) A5 Oslo. Tidligere husmannsplass ved Grønmo søppelfyllplass. Revet tidlig på 90-tallet og ligger nå under søppelfyllinga. Navnet Søndre Skogen ikke nevnt i boka.

* Grønmo. A5 Oslo. Bruk skilt ut fra gården Store Li. Revet tidlig på 90-tallet for å gi plass til utvidelse av Grønmo fyllplass. Oppgitt at dette var en husmannsplass ikke selvstendig bruk i boka.

Gudbrandsdalen. (Gulbrandsdalen) EKSISTERENDE TEKST: B4 Oslo. Dal sørover fra Øgården. Rødmerket skiløype. Navn sannsynligvis etter Gulbrand Jensen som ifølge folketellingen i 1801 var bonde og jordbruker på Bremsrud nord for Øgården. TILLEGGSTEKST: Bakken ned i Gudbrandsdalen fra Breiåsen (blå- og rødmerket sti/løype), går på folkemunne under navnet Lillehammer/Lillehammerkneika eller Dombås. På 20-tallet ble det satt opp rekkverk langs den bratte stien. (Kilde: Kjell Stakan Staxrud)

Guldsmeden. (Guldsmeden) :: B4 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Vest for Nord-Elvåga, i enden av veien fra Rustadsaga/Øgården. Tidligere plass under Rustad og senere Sarabråten, sannsynligvis ryddet en gang på 1700-tallet. Samuel Svendsen Guldsmeden bodde her i 1850 og utvidet innmarka som tidligere ikke var særlig omfattende. Serveringssted fra slutten av 1800-tallet. Lovise og Hans Johansen var siste vertskap før stedet måtte legges ned i 1951 på grunn av drikkevannsrestriksjonene. De to var ekte østmarkabeboere han født på Skogsbråtan øst for Øgården og hun fra Tømmerholen ved Sandbakken. De døde begge i 1951. Bygningene ble solgt på auksjon til nedrivning for 910 kroner året etter. Da hadde stedet vært et meget godt besøkt utfartssted både sommer og vinter i over 50 år. Navnet skal være etter en gullsmed Bjerring (Biering) som eide plassen. Han har også gitt navn til Bjerringåsen vest for plassen. . TILLEGGSTEKST: Huset ble revet (tatt ned) og satt opp igjen i Batteriveien i Drøbak hvor det fortsatt står.

Hansefellåsen. F1 Rælingen. Sørvest for Fjerdingby. TILLEGGSTEKST: En mulig navneforklaring kan være at en fangstmann som het Hans hadde feller i åsen (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Haraløkka. A3 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Idrettsplass i randsonen mellom Bøler og marka. Anlagt på 70-tallet på gjenfylt myr og tjern hvor også husmannsplassen Holtet lå (revet 1972). Innfartsparkering ved idrettsanlegget.
TILLEGGSTEKST: Vannet som ble fylt igjen het Bølerkulpen eller Holtekulpen. I dette vannet og store myrområdet ble utallige lass fyllmasse deponert. Blant annet mye rivningsavfall etter riving på Vaterland – bl.a. Vaterland kirke og Oslo gamle elementærtekniske skole – havnet i myra. Opprinnelig var det planlagt å bygge skole (Tveteråsen skole) og blokker på stedet, men dette ble endret til fordel for idrettsanlegget som sto ferdig til innvielse i juni 1978. (Kilde: Boka «Bøler er stedet», 2000)

Heggedalshytta. Tekst kommer.

Hellerudbakken A2, Oslo. Hoppbakke i vestskråningen i dalen mellom Kjerringhula og Trollhullet Bakken hadde oppbygd tømmerstilas med to avsatser.Tilløpet var forfallent og ble revet og erstattet med en trasé i terrenget mot slutten av 1950-årenee, Bakken har neppe vært noe særlig i brukt etter 1955. (Kilde: Dag Hongve)

Holet (Hullet, Hølet). A4 Oslo. Plass øst for Skraperudtjern ved veikrysset. I dette området lå sannsynligvis middelaldergården Skraperud......... Er i boka beskrevet som husmannsplassen Skraperud.
TILLEGGSTEKST: Den ene av de to Holet-plassene gikk under navnet Gjestebudshullet (Skullerudhullet)
(Kilde: Oslo Byleksikon)
«Pål i Hølet», het egentlig Paul Magnus Pedersen. Mange husker han som en gammel og skremmende eneboer i det etterhvert så nedslitte huset. Paul var 3. eldst i en søskenflokk på ni som vokste opp på plassen Hullet som de flyttet til i 1910. Paul var født 10.03.09 og hadde medfødt epelepsi, noe som førte til mange raseriutbrudd og anfall. Etter at moren døde i 1969 ble Paul boende i Hullet fram til sin død i 1986 (20.01.86). Det blir fortalt at han løp etter turfolk med øks og satt i vinduet med haglegeværet ladd. Døra var utstyrt med et skilt med teksten «Selvskudd utlagt». Mange av historiene er sikkert fri fantasi, men sykdommen gjorde ham uberegnelig og med et meget skiftende lynne.

Høgda. C2 Lørenskog. Husmannsplass vest for Vestereng rett ved veien fra Knuttjern. Høgda tilhørte gården Nordre Hauger, og ble sannsynligvis ryddet omkring 1850. Folketellingene i hhv 1865, 1875 og 1900 forteller at det var samme familie som holdt til på plassen i hele perioden. De hadde ku på plassen, og det ble dyrket bygg, havre og poteter. Andreas Nilsen var hjulmaker og bodde her sammen med sin kone Gunhild Johansdatter sannsynligvis fra plassen ble etablert. Sønnen Julius tok etterhvert over hjulmakervirksomheten, men da bodde han på plassen Åsen under Skårer sammen med sin familie. Nye folk kom til plassen etter at Andreas og Gunhild ble borte. Den siste som bodde på Høgda var en eldre kar som het Hamre. Han dyrka ikke jorda, og det fortelles om ham at han hadde lite kontakt med andre folk i bygda. Tidlig på 1970-tallet brant huset ned for ham, og han flyttet ned til Vestereng. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Holtop (Holtopp). G9 Enebakk. Husmannsplass sør for Eikeberg under gården Østenbøl, senere selvstendig bruk. Den eldste stua – som fortsatt står på gården – ble bygget rundt 1730. Navnet har den angivelig fått etter at gården Østebøl skilte ut den ene husmannsplassen etter den andre, men da de hadde skilt ut Holtopp, mente de at det fikk holde – da skulle de holde opp. Men det ble enda en husmannsplass – og den ble hetende Aldrimer. Bruket hadde en seter inne ved Pipåsen øst for Børtervanna. Det drives i dag besøksgård og utleie av selskapslokaler på Holtop.

Hyttebråten. G6 Enebakk.EKSISTERENDE TEKST: Nedlagt plass sør for Streifinn. I bruk fra ca 1840. Tilplantet på 1960-tallet. TILLEGGSTEKST: Husmannsplass under gården Melgård, ca 2 km øst for plassen. Dette var en forholdsvis stor husmannsplass med 25 mål dyrket mark i tillegg til noe skog. I 1886 kjøpte husmannen som bodde her, Andreas Johnsen, ut plassen. Etterkommere av ham bodde her fram til 1933. Etter det ble plassen solgt flere ganger fram til den ble overtatt av Haugstein gård ca 1960. En liten voll, restene av en grunnmur samt noen enorme steingjerder er fortsatt synlig i terrenget Kalvene fra Hyttebråtan kan ha gitt navn til Kalvåsen (276 moh) sør for Tossmåsan. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

* Høyeste topper . En del av toppene på lista i boka er ikke merket som trig.-punkter, selv om de er det (bl.a. Ramstadslottet og Tonekollen). Se > HØYESTE TOPPER

* Jonseterås. E2 Lørenskog. Sør for Østbyputten. På åsen er det fortsatt rester av en hytte som gikk under navnet Grønberghytta. Her bodde Grønberg-brødrene. De foretrakk det frie livet i skogen framfor sivilisasjonen. Brødrene livnærte seg av å plukke bær og sopp og å skyte fugl, rev og ekorn men jobbet også i perioder i skogen for Losby bruk. Den siste av brødrene som bodde her var Georg. Han gikk gjennom isen på Åmotdammen og druknet i 1959. Flere hytter i denne delen av marka skal ha vært bolig for brødrene, blant annet hytta ved Skauholtmyr. Brødrenes andre hytter (bl.a. ved Skauholtmyr) er ikke nevnt i boka. Antallet brødre er i boka satt til 6, mens andre mener det bare var 3 brødre. (Kilde: Stein Svenneby / Bjørn Johansen)

Juniorløypa A2, Oslo. En del av lysløypetraseen mellom Solbergliveien og Rundtjern. Tidligere var det skiløype bare rett over Rundtjernåsen, med en bratt og vanskelig nedkjøring mot Rundtjern I forbindfelse med junior-NM i 1961, da det var hopprenn i Bjartbakken,ble det anlagt en ny løypetrase nordenom Rundtjernåsen. (Kilde: Dag Hongve)

Kalvåsen. G6 Rælingen. 276 moh. Sør for Tossmåsan. Kalvene fra plassen Hyttebråtan som lå vest for Tossmåsan, kan ha gitt navn til åsen. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

* Kastvangen. C4 Lørenskog. Område sørvest for Mortvassåsen. Navnet har sannsynligvis sitt opphav i at tømmer ble sluppet, kastet, ned de bratte sidene mot Løkebrudalen vest for Kastvangen. I boka er også navneforklaring ut fra at det kan ha ligget en kaststein (varp) her, nevnt. Men forklaringen om tømmeret som ble sluppet/kastet ned i Løkebrudalen er mer sannsynlig. (Kilde: Lise Henriksen)

* Kjerringhøgda . ....Det gamle tårnet ble restaurert av Friluftsetaten i Oslo kommune våren 2000. Ikke planlagt restaurert sommeren 2000 som det står i boka.

Det nyrestaurerte branntårnet på Kjerringhøgda
> Stort bilde

Klasdammen F2 Rælingen. Myr øst for vannet Trestilen. Navnet kan tyde på at det en gang har vært en tjern i myra som nå er grodd igjen. Navnet har dammen fått etter Klas Iversen som var bonde på gården Smestad rett øst for myra. Han levde fra 1725 til 1803 og var den siste som eide hele Smestad. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Klubbmosen E8 Enebakk.Myr i sørlig forlengelse av Forfoten og Sølvputten. Bever har demmet opp vannet med en stor demning slik at blåmerket sti måtte legges i en stor sløyfe rundt vannet/myra.

Kopledalen F6-7 Enebakk.Dal som går nord-nordøst fra Øvre Auretjernet. Vei går opp fra Børtervanna og et stykke inn i dalen. Ved veien nord i dalen ligger den gamle tømmerhoggerkoia Kopledalskoia.

Kopledalskoia (Foto: Henning Bergersen/ "Snø & Ski" nr. 3/2000)

Korpås-Olsen. (Olaf Olsen, «Fugle-Olsen») (ca 1875 - 1952). UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST:Eneboer som bodde i en hytte ved Skullerudåsen. Hytta lå i en kløft i terrenget ca 100 meter sør for Solåsen som er den ytre sørvestre knausen i Skullerudåsen. I dag ligger restene av en jernseng igjen der hytta engang lå. Korpås-Olsen var utdannet preparant og hytta bar også tydelig preg av yrke og hobby: her var utstoppete dyr, kranier og skjeletter overalt. Folk som besøkte hytta kan fortelle om det reneste zoologiske museum. Her var det utstoppete harer, mus, ekorn, hauk, tiur, orrhane og flere elghoder.
TILLEGGSTEKST: Korpås-Olsen sin (siste) hytte lå ikke i Korpåsen men i Skullerudåsen. Grunnen til mannens kallenavn var beliggenheten til hans første hytte lenger nordvest – altså i Korpåsen. Grunnen til at han flyttet, skal være at skogseieren Narve N. Opsahl på Skullerud gård, syntes det ble for stor trafikk av uønskede besøkende til Olsen, og ba ham flytte. Skogsjef i Aker, Ole Messelt, lot ham da bygge sin hytte på Aker kommunes grunn, rett sør for eiendomsgrensen. (Kilde: Kjell Stakan Staxrud) Et minnesmerkeover Korpås-Olsen er satt opp like sør for der hytta en gang lå. Stedsbeskrivelsen er misvisende i 1.opplaget av boka.
TILLEGGSTEKST II: Den første «boligen» til Korpås-Olsen lå under klatreveggen i Skullerudåsen, ca 20 meter nord for den minste døra inn til vannverkets fjellhall. Hulen er lettest å finnenår man kommer sørfra over platået foran vannverket. Den ligger bak noen enorme steinheller som lener seg mot klatreveggen. Hulen har nedgang/inngang fra sør. Hulen er påvist av Åse Julsvik i Miljøprosjekt Ljanselva som føere ganger har arrangert guidete turer hit.
Et lite minnesmerke like sør for den siste hytta til Olsen har teksten "Korpås-Olsens minne, + 1952" og ble satt opp av nå avdøde Kjell Stengaard i (ca) 2000. (Kilde: Kjell Kobro/Arne J. Lunde)

Kula. C3 Lørenskog. Trig. pkt. 340 moh. Topp rett nord for (nord på) Tronfjell, nordvest for Halsjøen.

Kusletta. A3 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Gresslette ved stien mellom Bråten ved Nøklevann (badeplassen) og p-plassen ved Haraløkka. Tidligere beiteområde for buskapen på Sørli, Østensjøbråten og Bråten.
TILLEGGSTEKST: Sletta/området var på 60- og 70-tallet arena for en rekke idrettsarrangementer i regi av Bøler IF før Haraløkka idrettsplass ble etablert. På Kusletta ble Bøler-cuppen på ski arrangert med opp til 800 barn som deltakere. Om sommeren ble det holdt løkketurneringer i fotball her. Området var opprinnelig langt større enn den åpne gressletta som synes i dag. Kusletta strakk seg mot skogsbilveien/blindeløypa, men har nå blitt tilplantet. (Kilde: Boka «Bøler er stedet», 2000) > Se også Haraløkka.

Kusletta A2, Oslo. Etter utsagnet: Ved den vanlige turveien Golia Skøyenpytten Østmarksetra lå Kusletta (Østensjø historielags nettsider tror jeg at kusletta må være ei slette i furuskogen til høyre for lysløypa akkurat før løypa tar av mot Granlibakken. Et populært utfluktsted for søndagsskolen, speideren og andre foreninger (Kilde: Dag Hongve/Østensjø Historielag: http://www.histlag.pair.com/h_lag_hist7.htm )

Kytetjernet, Søndre. (Søndre Kytetjern) E6 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: 236 moh. Sørvest for Søndre Krokvannet. Vannet er et oppkomme (ikke tilsig av bekker fra andre vann) og ble regnet som bunnløst. Den bratte vestsiden av vannet gikk under navnet Kytetjernssleppen. Her ble tømmerstokker sluppet ned for videre transport. TILLEGGSTEKST: På 1960-tallet var dette tjernet kjent for at det ble tatt fine fangster av regnbueørret. På døra til Deliseterkoia er det tegnet omriss av noen av de største fiskene herfra.Det er spesieltfor dette vannet at det ikke var andre fiskearter ennt regnbueørret og ørekyte. Etter at OFA besluttet å slutte med utsetning av regnbueørret har fisket gått tilbake. (Kilde: Dag Hongve)

* Kølabånn. (Kolbotn) G7 Enebakk. Tidligere husmannsplass og småbruk nord for Enebakk (Kirkebygda), sørvest for Vardåsen. ...........Navn som Kølabånn, Kullebunden eller Kolbotn kommer fra forsenkningene i terrenget, som ble igjen der kullmiler hadde stått og brent. Slike miler var brukt særlig tidlig på 1800-tallet til produksjon av trekull. Stokker ble stablet i store hauger, dekket med jord og påtent slik at dei brant med minimal tilførsel av luft. Navneforklaringen var litt upresis i boka.Det er ikke lenger servering på Kølabånn. Den opphørte i 19??.

Kåterudmåsan. F6 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Myr sørvest for Nordbysjøen, nord for Bøletjernet. Her lå en slipplass under krigen som hadde betegnelsen «Akeleie». Natt til 24. april 1945 slapp et britisk fly ned 13 kontainere og to pakker her, og dette var de siste slippene som ble gjort over Oslomarka under krigen. En stor gruppe av Milorgfolk fra Strømmen deltok i denne operasjonen, men også Milorg fra Lørenskog, Rælingen og Lillestrøm var involvert. Rester av de rustne kontainerne kan fortatt finnes øst for myra. Myra har navn etter Kåterudseter like ved. TILLEGGSTEKST: I august 2006 ble det satt opp et markeringsskilt til minne om aktiviteten her under krigen. Det var de to foreningene Sagelvas Venner og Strømmen Vel som tok initiativ til markeringen, som også Skedsmo kommunes kulturetat har stilt seg bak. Arbeidet skjer i samarbeid med Krigsveteranforeningen og Forsvarsmuseets Venner, og inngår i den landsomfattende registreringen av krigshandlinger og motstandsarbeidet under krigen. (Kilde: Steinar Bunæs)

Lauvtjern. B2 Oslo. 325 moh. EKSISTERENDE TEKST: Mellom Puttåsen og Haukåsen. To hytter ved nordenden av vannet, den øverste tilhører Bryn KFUM. Speiderhytta lå tidligere nær plassen Dalbak ved Elvåga. Den opprinnelige hytta ble bygd i 1940 og ble mye brukt under krigen, før den måtte rives og flyttes på grunn av drikkevannsrestriksjonene. Etter noen år på sin nye tomt ved Lauvtjern ble den herjet av brann, men bygd opp igjen slik den er i dag. TILLEGGSTEKST: Den andre hytta (tett ved vannet) er i privat eie. Bygget ca 1916.

* Løkebrudalen. (Løkkebrudalen, Løkenbrudalen) C4 Lørenskog. Dal nordøstover fra Slepptjern øst for Sør-Skytten. Navnet kommer trolig av at elva i dalen danner såkalte løker, utvidelser, som gjorde det nødvendig å bygge bruer her. Navnet har neppe forbindelse med Løkenseter slik det er antydet i boka. (Kilde: Lise Henriksen / Kjell "Stakan" Staxrud)

Losby. Eget kapittel i boka. TILLEGGSTEKST: Losby gårdskafé åpnet i februar 2002 i den gamle låven. Lokalene og områdene rundt ble restaurert og istandsatt i regi av Lørenskog kommune. Kafeen er åpen hver dag unntall mandag fra kl. 10.00 til 17.00.

Lusetjern. C7 Ski. EKSISTERENDE TEKST: 143 moh. Nord for Krokhol. Navnet Lusetjern sier noe om størrelsen. TILLEGGSTEKST: Vannet ligger på området til Krokhol golfklubb og har et mangfoldig stamme med amfibiedyr.

Lutdalen. :: A2 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Nord for veikrysset i nordenden av Nøklevann. Tidligere husmannsplass først under Jørgensrud, så kjøpt av Skøyen (nå Nordre Skøyen hovedgård) før Heftye på Sarabråten overtok. Inntegnet på kart allerede i 1796. Det ble i mange år drevet servering på stedet, og Lutdalen ble et populært sted for turfolket tidlig på 1900-tallet. Kristian Pedersen, eller Kristian Lutdalen som han kalte seg, bodde her. Sønnen Peter, som gikk under navnet «Peter Kusk», jobbet på Sarabråten og senere i skogen, men døde tidlig under tømmerhogst. Broren Anton giftet seg med kokka Anna på Sarabråten, bodde en periode på Bremsrud og så tilbake til Lutdalen etter at faren døde. Etter dem bodde Øyvind Gullsmeden med familie på stedet. Han var brannvakt i tårnet på Haukåsen, og tok etter hvert etternavnet Haukåsen. Plassen ble revet i 1944 etter at Hirden hadde inntatt og ramponert huset. Navnet er også brukt om dalen fra Lutvann til Nøklevann. TILLEGGSTEKST: Johan Fagerholt på plassen Fagerholt ved Lutvann, kjøpte materialene etter plassen Lutdalen da den ble revet og brukte materialene til et hus på Lindeberg som han flyttet til sammen med familien ca 1950. (Kilde: Lars Myhre, Hellerud Historielag) . > Se også Fagerholt

Luttjern. E6 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Vann som går ut østover nord i Mosjøen. Før oppdemming av Mosjøen var Luttjern eget vann. I Luttjern ble ett av de to beverparene, som startet den nye beverstammen i Østmarka, satt ut i 1975. RETTELSE: Det ene beverparet ble ikke satt ut i Luttjern, men sør i Mosjøen. (Kilde: Gudbrand Framgården) Se >Bever.

* Makrellknatten. D5 Lørenskog. 310 moh. Mellom Skålsjøen og Røyrivann, øst for Liseterkollen. Navnet har neppe noe med saltvannsfisken makrell å gjøre. Mer nærliggende vil det være å tro at navnet har samme opprinnelse som Makrellbekken i Oslo som betyr markskillebekken, altså en eiendomsgrense.

* Morttjernet. (Tomter-Morttjern) F5 Rælingen. 238 moh. Vest for Nordbysjøen. Tomtersetra lå i sørenden av vannet. Navnet Tomter-Morttjern er det som brukes lokalt, men er ikke tatt med i boka.

* Mortvassåsen. (Mortvannsåsen) s C4 Lørenskog. 358 moh. Topp vest for Drettvannet. I åsen lå det en Milorghytte under krigen. Et tårn som ble brukt i forbindelse med landmåling sto her fram til 1990. Dette var blant de siste gjenværende av et 20-talls slike tårn som ble bygd i Østmarka ca 1950 av Norges geografiske oppmåling. Blant Østmarkas beste rundskuer. Herfra kan du i klart vær se helt til Holmestrand, Jonsknuten ved Kongsberg, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell. Sti opp til toppen fra nord. I boka står tårnet forklart som et trig-punkttårn mens det altså var et tårn brukt i forbindelse med landmåling.

Tårnet på Mortvassåsen i 1989. (Foto: Torgeir Stenstad)
> Stort bilde

Mosjøen. DE6-7 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: 233 moh. Oppdemmet i sørenden. En renne av tre for fløting av tømmer gikk fra sørenden av vannet ned i Rausjøen. Renna ble laget ca 1910. TILLEGGSTEKST: Vannet ble demmet opp allerede før 1800. Hyttene rundt vannet er med unntak av to speiderhytter i privat eie og ble bygget mellom 1946 og 1964. > Rausjømarka vel.
De to speiderhyttene ved vannet er Totemkoia (sør i vannet, på vestsiden) og Pølsebua (nord i vannet, på vestsida). Totemkoia eies av 10. Oslo Stovner speidergruppe. Gruppa hadde først hytte på Koieåsen nær Simingsmyr ved Eriksvann, men denne ble brent ned av tyskerne i 1943 etter at den hadde blitt brukt av Milorg-karer med tilknytning til speidergruppa. Denne hytta hadde navnet Totemkoia noe speiderne også valgte å kalle sin nye hytte som ble ført opp ved Mosjøen på 50-tallet.
Demningen i Mosjøen ble restaurert i 2004.
Se også > Pølsebua
Sør i Mosjøen, der veien går ned i vannet, ble ett av de to beverparene som startet den nye beverstammen i Østmarka, satt ut i 1975. (Kilde: Gudbrand Framgården) Se >Bever.

Musehogget. Tekst kommer.

Nyborg. B2 Lørenskog. Småbruk i Bjørndalen mellom Elvågaseter og Bjørndalen gård. Plassen het opprinnelig Bakken og omfattet også en skogteig som nå tilhører OBOS, og som fortsatt heter Bakken. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet, og var først en husmannsplass under Nordre Hauger. Nåværende våningshus har fremdeles en kjerne fra det opprinnelige huset, oppført ca 1730 som en toroms stue på ett plan, med svalgang. Fra ca. 1900 ble bruket delt og solgt og fikk nåværende navn. Er fremdeles i drift og har husdyr (sau). (Kilde: Morten Jensen)

Nygårdsåsen. (Nygårdskollen) C6 Ski. EKSISTERENDE TEKST: Ås sørvest for Eriksvannet. På åsen bodde på 1970-tallet en eneboer i en enkel tømmerhytte. Rester etter hytta kan fortsatt finnes. TILLEGGSTEKST: Hytta ble muligens satt opp av hjemmefrontfolk under krigen. Hytta var en liten, enkel laftet hytte med ovn og sengeplass til 3 - 4 personer. Speidere fra 3. Bekkelaget gruppe fant hytta ved en tilfeldighet etter krigen, og tok den i bruk noen år framover. Hytta gikk under navnet «Knøttet» (Kilde: Heftet «3. Bekkelaget tropp, 1936 - 1970», Arild Bølstad og Erik Bjørn Johannessen 2002 og Ole Tønseth 2003)

Nuggerud. B1 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Langs veien mellom Ellingsrud og Mariholtet. Tidligere husmannsplass under Ellingsrud. Eies nå av Friluftsetaten i Oslo kommune. Fastboende. Ellingsrud mølle og Hauger sag lå ved plassen, og disse innretningene som var i drift på 1800-tallet kan man fortsatt se restene av i elva. Se også Ellingsrudelva. Navnet kan komme av nugg som betyr kald trekk og sno, eller det kan komme av personbeskrivelsen nuggar som betyr en som sliter og strever i det små. TILLEGGSTEKST: Et par hundre meter innenfor veibommen ved Nuggerud er det på fjellveggen på høyre side malt teksten «Vi vil ha fred, frihet, ikke diktatur» sammen med et V-tegn. Det fortelles at slagordet er malt i 1944 og dette var et ledd i mange tilsvarende små demonstrasjoner mot okkupasjonsmakten. (Kilde Groruddalens historielag, > nettarkivet)

Nøklevannsbråten. A3 Oslo Eiet av Ulsrud gård og senere solgt til Heftye på Sarabråten. 12 mål jordflekker, sand og grus, "oppdyrket mellom bjergene". Plassen var utvilsomt den minste i Nøklevannsområdet, og er avmerket på et kart som Heftye lot opptegne i 1854. Husene lå like ved bekken fra Solbergvann rett nord for Sarabråtveien ved Korketrekkeren. Enken Sofie Halvorsen på 70 år brukte plassen i 1900. Jordveien må ha blitt amputert ved Heftyes Sarabråtveianlegg. Nøklevannsbråten ser ut til å ha blitt revet tidlig på 1900-tallet. Olaug Ariansen fra Mariholtet (født 1934) har hørt om plassen og sett tuftene og restene av jordveien. Fortsatt ser man rester etter i alle fall en tuft mellom veien og Skogvesenets informasjonstavle. (Kilde: Lise Henriksen i Søndre Akers Historielags årbok 2005)

Ole Reistad-løypa. B1-2-3. Skiløype fra Ellingsrud over Haukåsen og Gråbeinmosen og ned til veien mot Mariholtet. Løypa krysser veien og går over Slettfjell og ned til veien øst for Øgården og videre til Rustadsaga. Nå er bare deler av løypa merket og preparert. Det var Ole Imerslund Reistad (1898 - 1949) som sammen med skogforvalter Ole T. Messelt anla løypa på 30-tallet. Ole Reistad kom fra Furuset hvor han var aktivt med i idrettslaget og han satt også i styret i Skiforeningen. Under annen verdenskrig var Reistad sjef for «Little Norway», den norske treningsleiren for flygere i Canada. Løypa gikk i begynnelsen under navnet Ola-løypa etter de to Ole’ne som hadde staket den ut. I boka står det at Ole Reistad levde fra 1898 til 1959 i stede for til 1949.

Otermoen. E9 Enebakk. Sør for Grusbakken.

Oterstua. A5 Oslo. Speiderhytte tilhørende 1. Nordstrand øst for Dal/Dalsåsen nær lysløypa. Hytta har fått navn etter et myrlendt område sørvest for hytta som tidligere gikk under navnet Otersletta. (Kilde: Christoffer Kahrs)

* Passerud. (Piiserud, Posserud) :: A4 Oslo. Nedlagt plass sørøst for Skullerudstua, tett ved veien opp til Vannverket. Husmannsplass under Skullerud gård. Revet på 60- 70-tallet, en trapp og ruiner fortsatt godt synlig.
Nordstrand IF anla en hoppbakke øst for plassen, mellom der den gamle og nye veien opp til Vannverket går i dag. Bakken hadde navnet Passerudbakken, og ble bygd på 30-tallet. Den var i bruk fram til krigen. Da råtnet stillaset og bakken ble ikke lenger brukt. I boka står det at plassen kan ha fått navn fordi det har bodd en vokter eller passer her, noe som er en tvilsom forklaring.

Porsstranddammen. (Dammen) G6 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Ved sørøstre ende av vannet Påstrand (egentlig Porsstrand). Nedlagt plass som var i bruk fra 1850, muligens tidligere. Bebodd helt fram til 1977. Her lå også plassen Mariadammen som var i bruk fra ca 1850 til ca 1910. Navnet kommer av planten pors, en liten busk med luktkraftige blader. TILLEGGSTEKST: Både Porsstranddammen, Mariadammen og en tredje husmannsplass som lå her inne, var plasser under gården Sikkebø ute ved riksveien. De siste som bodde her var Anton og Josefine Andersen, og de hadde jord nok til ei ku og ei kvige. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Pål i Hølet. Het egentlig Paul Pedersen og bodde på plassen Hølet (eller Holet) sør for Rustadsaga. Se > Holet.

Pølsebua D6 Enebakk. Speiderhytte ved Mosjøen tilhørende Manglerud speidergruppe. Hytta ligger ved foten av Pølseberget, noe som også har gitt hytta navn. Hytta var opprinnelig en av bygningene på plassen Langlia i Nordmarka og bygget allerede i 1830. Langelia ble revet i forbindelse med at Langlivannet skulle demmes opp og bli drikkevann på 1930-tallet Huset ble så flyttet til Østmarka hvor det ble satt opp igjen som speiderhytte. (Kilde: Robert Myrvold og boka "Lysakerelva" av Eivind Heide)
Det var speidergruppa 37. Oslo som bygde hytta på dugnad og den sto ferdig ca 1966. Etter at aktiviteten i denne speidergruppa avtok, ble hytta overtatt av 1. Manglerud i 1980.
> Til Manglerudspeidernes nettside om Pølsebua

Ramstadslottet. (Slottet) s E2 Rælingen. EKSISTERENDE TEKST: 394 moh. Øst for Barlindåsen. Østmarkas tredje høyeste topp (nøyaktig 394,14 m). Fin utsikt særlig mot øst og sør. Et område på 1,8 km2 rundt åsen ble i 1995 kjøpt av staten (Direktoratet for naturforvaltning) med tanke på framtidig naturreservat, og har nå (2000) status som midlertidig fredet. Her er det funnet furutrær som er ca 300 år gamle. Granskogen her har noen av de største trærne som er registrert på Østlandet. Området strekker seg vestover og innbefatter også Barlindåsen. Det sies å ha vært en bygdeborg på Ramstadslottet i folkevandringstiden (ca 400 - 600 e. Kr). Betegnelsen slott ble gjerne brukt om slike borger, men slott er også brukt om staslige topper eller topper med god utsikt.Den andre delen av navnet kommer fra Ramstadsjøen og Ramstad gård.
TILLEGGSTEKST: Et område rundt Ramstadslottet på 2,1 kv.km ble 7. desember 2001 fredet som naturreservat. «Stiftelsen Siste sjanse» har kartlagt og dokumentert at området har særlig tre mindre lokaliteter med urskoglignende skog og sjeldne arter. Disse tre er Isdalen, et område sør for Blåtjern og østsiden av Barlindåsen.

Rundtjern. A2 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: 228 moh. Vann øst for Trasop. Gikk tidligere under navnet Solbergtjern. Nord for vannet lå tidligere en 40-meters hoppbakke med skikkelig oppbygd stillas. Bakken gikk for å være stupbratt og uten avrundet overgang før sletta så blir det da også fortalt om stor brudd- og fallprosent. TILLEGGSTEKST I: Hoppbakken ble anlagt i 1920 av Oppsal Sportsklubb. Bakken ble opparbeidet etter tillatelse fra Aker kommune og sportsklubben samarbeidet med med de andre sportsklubbene i Østre Aker om arbeidet. (Kilde: Oppsal vel gjennom 50 år, 1954)
TILLEGGSTEKST II: Vannet har vært et populært badevann, særlig for folk fra Hellerud. På 30-tallet ble det laget både brygger og et lite stupetårn og det ble lagt ut badeflåte. Freidig IL la til rette for å kunne ta svømmeknappen her. Det ble laget benker, murt opp plass til blomsterbedd og til og med laget en liten danseplatting. Hellerudmannen Sigurd Andresen var en viktig drivkraft bak tilretteleggingen som samlet lokalbefolkningen i mellomkrigstida. (Kilde: Lars Rogstad, Hellerud historielag)

Rundvann (Rundvannet) A5 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: 242 moh. Vann vest for Østmarkkapellet. Badeplass og godkjent bålsted. Navn etter formen i likhet med nabovannene Smalvann og Langvann. TILLEGGSTEKST: Vannet er blant de få vannene i marka uten tilsig fra andre vann, men får derimot nytt vann fra et oppkomme midt i vannet. Dette ble konstatert av dykkere engasjert av Skogvesenet på 90-tallet i forbindelse med forankring av en bade-/fiskebrygge. Dette er grunnen til at vannet kan ha langt høyere temperatur enn andre vann i området. (Kilde: Christoffer Kahrs)
TILLEGGSTEKST II: Vannet ble, i likhet med Smalvann rotenonbehandlet en gang på 70-tallet av OFA med formål å rendyrke de som ørretvann. Dette var tiden før miljømyndighetene for alvor satte fokus på bevaring av naturlige økosystemer/biologisk mangfold samt spredning av fremmede fiskearter (det ble satt regnbueørret i noen av vannene også). Vannene er i dag nokså unike i Østmarka-sammenheng, ved at de ikke rommer andre fiskeslag enn ørret. (Kilde: Morten Torgersen/OFA)

Røyritjernet. (Røyritjern, Røyriputten) D2 Lørenskog. EKSISTERENDE TEKST: 249 moh. Vann i myr nord for Linfjellet. Navn etter Røyri gård ved Lørenskog kirke. TILLEGGSTEKST: Myra nord for vannet, som gikk under navnet Røyrimyra, ble grøftet og er nå nesten helt grodd igjen og det vokser nå tung granskog her. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Rælingåsen. E1 Rælingen.EKSISTERENDE TEKST: Øst for Blystadlia. TILLEGGSTEKST: 315 moh.

Sagflisbakkene. A2, Oslo. Ifølge Sigurd Senje, kaltes bakkene i den gamle tømmerveien, innover i skogen fra Solbergliveien, forbi Kjerringhula opp til åskammen der løypa delte seg til Solbergvann og Rundtjern (før det ble lysløype) for Sagflisbakkene, det var omtrent samme trasé som lysløypa følger nå. Vinteren 1955-56, da innflyttingen skjedde i husene øverst i Hellerudsvingen, nærmest skiløypa, var det skogsdrift i skogområdet innenfor. Tømmeret ble kjørt ut med hest. I den siste bratte kneika ned mot veien var det strødd et tykt lag med sagflis,trolig for å bremse farten på doningen. Denne bakken som var omtrent der hvor bommen står nå, ble siden kalt "Sagaflisen" Bakken forsvant på 60-tallet da den våte sletta på nedsiden ble fylt opp med fyllmasse og lysløypa ble anlagt. (Kilde: Dag Hongve)

Sandbakken. (Sandbakk) B6 Oslo. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST:Mellom Sætertjern og Eriksvannet, 600 meter fra innfartsparkering. Tidligere småbruk og husmannsplass under gården Hellekindset (nå Lille Stensrud) og Hanåa. Sannsynligvis ryddet på 1700-tallet. Wilhelm Holmen drev stedet som et småbruk fra 1865 til grosserer Johannes Schønnsby overtok i 1917. Han forpaktet bort jorda til Abel Carelius Andresen. Tuftene til en låve finnes fortsatt vest for hovedhuset, og vitner om perioden som småbruk. Kjøpt av Oslo kommune i 1956. De bygde på serveringsfløyen og åpnet serveringsstedet i 1959. Eies av Friluftsetaten i Oslo kommune.
TILLEGGSTEKST: Abel Carelius Andresen bodde her sammen med sin familie fram til 1952. De hadde - i likhet med de fleste andre plasser i Østmarka - servering til turfolket fra sitt eget kjøkken. Abel Carelius gikk for å være en meget sterk mann, og det blir fortalt at han klarte å løfte en hest! Også sønnene hans var kraftige karer og flere av dem gjorde det meget godt i vektløfting. På jordene ved Sandbakken ble det særlig dyrket blomkål og poteter. Varene gikk i hovedsak til Schønnsbys foretning i Oslo. Veien fra Enebakkveien (slik den går i dag) ble bygget under krigen, blant annet for å lette transporten av tømmer og grus og sand fra sandtaket Sandbakken kom på Oslo kommune Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig bygningsmiljø i august 2005.

> Se også Sandbakkens egne nettsider


Bildet av Jesus like bak Sandbakken	Jomfru Maria kan fortsatt sees ved krysset ikke langt fra Frambu-avkjøringen.	Helmuth Alfred Rohloff som malte bildene.

Fjellmaleriene ved Sandbakken
Ved stien rett nord for Sandbakken er det malt et bilde med Jesus som motiv på fjellveggen. Det var tyskeren Helmuth Alfred Rohloff (1920 - 1999) som malte dette og tre andre bilder tidlig på 60-tallet. I fjellsiden like ved avkjørselen til Frambu er Maria Magdalena motivet, og i bakkene opp mot Tømmerholtjern er det fortsatt mulig å se restene av bildet hvor Judas var motivet. Det siste bildet, diktet «Skogstraveren», ble malt på en stein som nå er fjernet. Alle bildene har kunstneren bevisst vendt i hver sin himmelretning. Jesus-bildet bak Sandbakken, som Rohloff selv kalte «Påskemorgen», var han flere ganger og flikket på og vedlikeholdt. Ikke alle delte tyskerens syn på utsmykning av naturen, noe som bl.a. resulterte i et krast leserinnlegg i Dagbladet mot Rohloff. Kunstneren valgte da å male over sitt verk med grå maling, men malte senere opp en ny, noe dystrere kristusfigur. Rohloff bosatte seg i Norge etter krigen, og var mye i traktene rundt Sandbakken. Han forsøkte å slå gjennom som kunstner og hadde en tid en salgsbod ved parkeringsplassen ved Sandbakken. Det fortelles også at han forsøkte å finne gull og edelstener i Østmarka. Gulljakten foregikk ved at han fyrte av en startpistol og mente han ved hjelp av ekkoet kunne høre om det var muligheter for gullfunn. Disse undersøkelsene brakte ikke hell for Rohloff. Rohloff var også mye ved hyttekolonien Rolandssjøen sør for Sandbakken hvor han bl.a. malte portretter av hytteeierne på badestranda, noe som særlig var populært hos de yngste badegjestene. Den første bestyrerfamilien på Sandbakken etter at det ble serveringssted, Bongard, hadde god kontakt med Rohloff helt til han døde i 1999.

Sandbekkstua. (Blystadhuset) E1 Rælingen. EKSISTERENDE TEKST: Ved innfartsvei til marka fra Kurland/Løvenstad. Blant Rælingens eldste hus. Rett forbi huset gikk en av de viktigste hovedveiene ut fra Christiania. Den var også postrute mellom København og hovedstaden fra 1600-tallet fram til den ble nedlagt som hovedvei i 1878. Sandbekkstua var da en mye brukt hvilestue for plankekjørerne og andre veifarende. Tidlig på 1900-tallet ble huset brukt som feriested av familien Blystad, noe som har gitt navnet til boligfeltet Blystadlia like ovenfor.
Eies nå av Rælingen kommune og disponeres av Rælingen kunstforening, som stadig holder utstillinger i huset.
Vei- og løypekryss. Natursti starter rett ved huset.
TILLEGGSTEKST: Sanbekkstua har en noe uklar opprinnelse. Selve huset er antagelig bygget i siste halvdel av 1600-tallet. Sandbekkstua eies i dag av Rælingen kommune, men disponeres av Rælingen kunstforening. Kunstforeningen benytter huset til kunstutstillinger, temakvelder, visekvelder, møter og andre aktiviteter i foreningens regi. I tillegg bruker kommunen selv stedet til sine sommerutstillinger. Kontaktperson Bjørg Fremo, tlf 63830572/99623280
Kilde: Rælingen kommune http://www.ralingen.kommune.no/tjeneste.asp?tjeneste=284 og Rælingen kunstforenings http://www.rkf.ah.no/sandbekk.htm

Sannerud. D1 Rælingen. Nedlagt husmannsplass under gården Østby rett vest for veien mellom Østby og Østbyputten. Plassen hadde sannsynligvis en kort eksistens – første gangen den er nevnt i noen dokumenter er i 1862, og siste gangen er i folketellingen i 1865. I denne tellingen er tre personer registrert på plassen; Jakob Olsen (f. 1840), hans kone Gunhild Kristoffersdatter (f. 1838) og faren Ola Jacobsen (f. ca 1800). Ola døde i 1868, og etter det var det neppe folk bosatt på Sannerud. Området rundt plassen heter Sannerud-skauen, men går også under navnet «Amerika-skauen» siden den eies av etterkommere etter Brynjulf Østby som emigrerte til Amerika. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Sarabråten A3 Oslo. EKSISTERENDE TEKST er lagt ut i sin helhet > her
RETTELSE: Oslo Skiklubb anla Sarabråtbakken og arrangerte renn her fra begynnelsen av 1900-tallet. Oslo Skiklubb var en lokal østkantklubb. I boka er skiklubben kalt Kristiania Skiklubb som var en større klubb som i hovedsak holdt til i Nordmarka. (Kilde: Jan Hoel/boka «Norske Skiløpere»)

Seterléet DE 2Lørenskog. Navnet brukes om et stikryss, tidligere løypekryss sørvest for Østbyputten. Navnet kan tyde på at det var et le – et gjerde – her i gammel tid. Skogsområdet nord for stikrysset tilhører Bråte gård på Strømmen, mens området sør for stien er en del av Losby-godset så det kan ha vært et gjerde mellom disse to eiendommene her. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

* Serveringssteder. Kølabånn. Beliggenhet: Nordvest for Enebakk, Kirkebygda. Ikke vest for Flateby som det står i boka. Se > SERVERINGSSTEDER

* Simmingsmyra. (Simmingsmyr) C5 Enebakk. Myr øst for Eriksvannet. Noen hundre meter øst for myra lå hytta til eneboeren Johan Næs som holdt til her til han døde i 1952, 71 år gammel. Sverre M. Fjelstad beskriver hytta som liten og primitiv den minnet mer om en jordkjeller enn en menneskebolig.
I bratthenget øst for myra lå Milorghytta «Ørneredet» under krigen. Her hadde Milorggruppe 13134 fra Nordstrand sin base. Mannsnavnet Semming kan ha vært opphavet til navnet. Se også > Næs, Johan.
Milorghytta er i boka forklart beliggende vest for myra, mens den lå øst for myra.

* Skauholtmyr. (Skovholtmyr, Skoholtmyr) E2 Rælingen. Vest for nordenden av Ramstadsjøen. Løypekryss. Navn etter Skovholtseter som lå her. Hytte sørøst i myra var tidligere eid av kommunen og ble blant annet brukt som husvær for skogsarbeidere. Her bodde blant annet Grønbergbrødrene i perioder. De holdt også til i en hytte på Jongseteråsen. Hytta og grunnen ble i 1997 kjøpt av Staten i forbindelse med at Ramstadslottet ble fredet. I 2000 overtok Losby bruk skogen og hytta etter et makeskifte. Se >Skovholtseter. Se >Jongseteråsen.
I boka er ikke Grønbergbrødrene nevnt i forbindelse med hytta og heller ikke at Losby bruk har overtatt den.

Skredderstadkollen. F9 Enebakk. 269 moh. EKSISTERENDE TEKST: Vest for Holmetjernet. TILLEGGSTEKS: Denne er også viden kjent i Enebakk som Nebben. (Kilde: Lai I. Holmsen)

* Skullerudtjern. (Skulerudtjern) C3 Lørenskog. Lite vann sørøst for Knuttjern....... Godkjent bålsted som er oppgitt at vil bli anlagt av kommunen sommeren 2000 er ikke satt opp og heller ikke planlagt.

Skullerudstua. A4 Oslo. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST: Serveringssted sørøst for Skullerud T-banestasjon og innfartsparkering. Bygget av Oslo kommune i 1980. Eies av Oslo kommune og drives av Skiforeningen. TILLEGGSTEKST: I åsen bak skiskolebrakka ved Skullerudstua ligger mange store steiner som blant annet rommer det som mange, særlig barn, har kalt for «Dødningehulene». Dette var et yndet mål for barn på Lille Langerud, og på slutten av 50 tallet, ble historien om skjellettet etter en død Tysk soldat fortalt. Tove Nilsen beskriver også dette som Dødningehulene i boka Skyskrapersommer. (Kilde Lars Maanum)

* Skytten, Nils. (1816 – 1902) ................. Fødselsdatoen hans var feilaktig satt til 1916.

Skytten, (Nord-Skytten) B4 Lørenskog. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST: Lå idyllisk til på en odde nordøst i Sør-Elvåga. Husmannsplass under Losby (opprinnelig Vestmork). Plassen hadde først navnet Elvåga eller Elvågaplassen (1701) senere Skjøtterud og Skytten. ........Kun med et to-års avbrudd fra 1922, hvor Hans Amundsen drev stedet, bodde familien Larsen her fram til drikkevannsrestriksjonene satte en stopper både for dyrehold og servering.
På eiendommen ble skihytta Vågheim (også kalt Freidighytta) bygd i 1916 av skiklubben «Freidig» fra Nordstrand. I 1923 ble hytta kjøpt av Oslo Ynglingeforening/Gamlebyen KFUM. De siste årene før krigen drev Skiforeningen servering her.
Aker kommune kjøpte stedet i 1947. Husene ble revet i 1951 etter å ha stått ubrukt en tid og utsatt for hærverk. Det samme skjedde med Vågheim. Det er fortsatt tydelige ruiner etter flere bygninger.
TILLEGGSTEKST: Etter at huset var revet ble materialene brukt til et nytt hus som står i Johan Castbergs vei 5a på Haugerud. (Kilde: Per Kristian Løken/Bjørn Pedersen)

Skytten, Sør-. :: B5 Lørenskog. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST: Ved østbredden av østre vik sør i Sør-Elvåga. Husmannsplass under Losby, muligens ryddet av finner allerede midt på 1600-tallet...... Gulbrand var den siste som bodde her. Han flyttet til Dalbak ved Nord-Elvåga rundt århundreskiftet, og plassen ble da nedlagt.
Lenge etter at siste husmann var flyttet ut fra Sør-Skytten, drev Losby Bruk og senere Lørenskog Bruk sag her. ... Restene av den store dampkjelen ligger fortsatt vest for der rød og blå sti går sammen. Andre rester etter sagbruket finnes nærmere vannet.
TILLEGGSTEKST: 3. Bekkelaget speidertropp disponerte sagbrukshytta fra 1953 til den brant ned. (Kilde: Heftet «3. Bekkelaget tropp, 1936 - 1970», Arild Bølstad og Erik Bjørn Johannessen 2002)

Smedhytta. (Smedhylla) A2 Oslo. Sted (plass?) rett vest for nordenden av Nøklevann. Inntegnet på kart fra så tidlig som 1796. Konsul Thomas Heftye (senere eier av Sarabråten) nevner stedet i en reisebeskrivelse fra 1852 der han og noen venner går fra Christiania via Ulsrud til Smedhytta og så til Sarabråten. I reiseskildringen heter det:«... Derfra (fra Ulsrud) begav man sig over Smedhytten tilfods til Sarasbraaten. Blakken var med, og besørgede den vor Bagage bragt til Smedhytten, hvor vi traf Heftyes gamle vel bekjendte Vogn, som idig havde indlagt sig end yderligere Fortjenester ved at Transportere Anne som under dette Høve havde giort sig meget fortjent af Selskabet, samt de nyelige Midler, som havde forskaffet dette Mad og Drikke.» (Kilde: Christine C. Heftye/«Byminner» nr. 2/01)

Solmyra E2 Lørenskog. Myr rett sørvest for Østbyputten.

Solåsen A4 Oslo EKSISTERENDE TEKST: Rett vest for stien over Skullerudåsen, øst for Småmyr, står det en gravstøttelignende stein med innskriften «Sol Aasen 1920». Dette er ingen gravplass, men derimot et utfluktssted flittig brukt av to Oslo-damer. Østmarkvennen Kjell Staxrud forteller om damene og Solåsen, som de kalte sitt paradis: «Tidlig på 1900-tallet var det to damer som hver søndag morgen i sommerhalvåret tok Enebakkbussen og gikk av i Skullerudkrysset presis klokken 09. Herfra vandret de inn i skauen til de kom til denne plassen som de elsket. Når hesten som dro med tømmer til Skullerud gård vendte tilbake til skogen, fikk de kjørekaren til å ta med en sekk matjord fra gården i ny og ne. De plantet pinseliljer og løkblomster og hadde sin egen lille blomsterhage i deres skogsparadis her på Skullerudåsen. «Kjøleskap» laget de mellom to steiner. Kvist og ved samlet de i vedstabelen til kaffebålet. Stedet kalte de «Solaasen» og en av dem hugget navnet og årstallet inn i en stor stein som har stått der til den dag i dag. Hva de to damene het har jeg aldri fått høre. De foretok disse søndagsutfluktene helt til slutten av 50-årene.» (Aftenposten 25.08.99) TILLEGGSTEKST: To Østmarkentusiaster har nå (april 2005) restaurert plssen, fylt ny jord i de gamle damenes blomsterbedd og rustet opp disse. Stedet er også utstyrt med en gjestebok i en tett boks som turfolk oppfordres til å skrive en hilsen i.

Speedhytta. B3 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Tidligere hytte tilhørende Sportsklubben Speed i Oslo. Hytta lå ved vestenden av dagens Elvåga-demning. Sportsklubben disponerte hytta fra 1924 til den ble revet i 1947 etter at Elvåga hadde blitt drikkevann. Den solide tømmerhytta hadde peisestue og et såkalt kortspillrom i første etasje og soveplass til minst 20 i annen etasje. Hytta var en viktig base for den aktive klubben. Her drev de svømming i Elvåga (både sommer og vinter!), spilte bandy på isen, hadde skiløp i terrenget rundt hytta og hoppbakke i lia øst for vannet. TILLEGGSTEKST: Da hytta ble revet ble den flyttet til Oppsal og gjenreist som en enebolig i Bjartveien, hvor den fortsatt står. (Kilde: Helge Sollie)

* Speiderhytter. Bråten i Rausjøgrenda disponeres av 1. Ytre Enebakk KFUM-speidere. Ikke Enebakk NSF som det står i boka. Se > SPEIDERHYTTER

Speiderhytter. Kløverrabben ved Rolandssjøen disponeres nå (2002) av Ekeberg/Bekkelaget frivillighetssentral. Se > SPEIDERHYTTER

Speidersletta. A2 Oslo. Slette rett vest for Katteputten ikke langt fra Bjartbakken på Oppsal. Sletta ble anektert og navngitt av 1. Oppsal speidergruppe (stiftet 1956) som hvert år fra 1957 holdt sin årsfest med helstekt lam, opptreden og seremonier her. Sletta ble brukt til årsfest i mai og andre aktiviteter fram til slutten av 1980-tallet. Speidergruppa ble nedlagt ca 2000.

1. Oppsal speidergruppes første årsfest på Speidersletta, 23. mai 1957.
> Stort bilde

Spinneren. (Spinnern) B5 Oslo. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST: 271 moh. Åsrygg mellom Langvann og p-plassen ved Sandbakken. Delene av åsen går også under navnene Nord-Spinneren, Mellom-Spinneren, Sør-Spinneren og Spinnerhue ved den bratte avslutningen av åsen i sør.
TILLEGGSTEKST: På åsryggen (sør for høyeste del) ligger en myr med en liten putt som går under navnet Blautmyra. I bratthenget øst for Mellom-Spinnern, ned mot Klokkeruddalen, lå en Milorghytte under krigen. Hytta ble overtatt og restaurert av speidere fra Ljan men falt etterhvert sammen. Det er fortsatt mulig å se rester etter hytta. (Kilde: Christoffer Kahrs)

Stokkevika. D6 Enebakk. I Mosjøen nord for Vangen. I denne vika hadde tømmerstokker lett for å sette seg fast under fløting av tømmer på vannet. Navneforklaringen er ikke tatt med i boka.

Stordammen. H6-7 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Sør for Flateby. Rester av demning bygd i forbindelse med Flateby Cellulosefabrikk tidlig på 1900-tallet, finnes fortsatt ved vannet. TILLEGGSTEKST: Rett vest for demningen er det hustufter i form av en firkantet grop. Dette var muligens en damvokterbolig, men det er også mulig at tuftene er mye eldre enn dammen. Huset som sto der ble kalt Feierstua, så det kan tyde på at det har bodd en feier der en gang. På Østmarka O-klubbs kart «Flateby» er tuftene avmerket med ruin-tegn. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud/Johan Ellingsen)

Stormyr. (Stormyra, Haugerudmyra) A2 Oslo EKSISTERENDE TEKST: Myr vest for Lutvann. Tidligere lå det en skytebane ved myra, tilhørende Stor-Oslo Heimeverndistrikt. TILLEGGSTEKST: Her ble det drevet øvelsesskyting av HV-folk i mange år. Banen var i bruk fra ca 1947 til 1975. Noen gamle bildekk finnes fortsatt i åsryggen som fungerte som bakgrunn for skivevollen. (Kilde: Finn Paulsen, "Nytt fra Østmarka" nr. 4/2002)

Stormyra. E1 Rælingen. EKSISTERENDE TEKST: Nord for Rælingåsen. TILLEGGSTEKST: I lia rett sørøst for myra lå Stormyrbakken. Hoppbakken tilhørte Strømmen og Lillestrøm skiklubb som årlig arrangerte Stormyrrennet. Her samlet hele den norske hoppeliten seg, og myra var full av tilskuere, og i tillegg til hopp, ble det også arrangert langrenn. På 60-tallet ble ikke bakken lenger brukt, men Stormyrrennet ble fortsatt arrangert noen år, men da med kun langrenn. Ole Ellefsæter var blant deltakerne siste gangen rennet ble arrangert. Stillaset i hoppbakken sto og forfalt, og klubbhuset ble påtent etter kraftig hærverk. Impregnert tømmer fra hoppbakken ligger fortsatt på stedet. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Støa. F8 Enebakk. Nedlagt plass under Eikeberg gård sør i Børtervanna. Ryddet på slutten av 1700-tallet, i bruk fram til 1880-årene. Det sto lenge et naust på stedet, men nå har grunneieren revet det. Støa betyr naustet eller båthuset. Navneforklaringen er ikke tatt med i boka.

Svartåsen.Trig.pkt. C3 Lørenskog. 361 moh. EKSISTERENDE TEKST:Ås mellom Halsjøen og Losby. Her sto et viktig branntårn for Losby bruk. Det var Losby-eieren Lorentz Meyer Boeck som fikk bygd tårnet i 1901, og utstyrte det med telefon ned til bruket, noe som var litt av en sensasjon den gangen. Tårnet var døgnbemannet i den tørreste perioden på sommeren. Det forfalt etter at det ikke lenger var i bruk og ble revet på 60-tallet. TILLEGGSTEKST: Høyeste punkt i Lørenskog kommune.

Sætertjern. (Setertjern, Hanåtjernet) B6 Oslo/Ski. 136 moh. EKSISTERENDE TEKST Vann øst for Enebakkveien ved Frambu. Godkjent bålsted nord i vannet. TILLEGGSTEKST: Rundt vannets nordside går den såkalte «Antons vei». Veien er oppkalt etter Anton Barli som arbeidet i mange år for Oslo kommune, Skogvesenet (Friluftsetaten). Siste arbeidsperiode før han gikk av med pensjon på slutten av 1970-tallet fikk han jobben med å rydde en sti langs Sætertjern, og veien/stien gikk på folkemunne under navnet Antons vei. Anton selv hugget inn veinavnet i fjellet like etter der veien begynner ved Sandbakkvegen. Han var ikke så stiv i skriving, så N’en i ANTON ble speilvendt. Da stien ble opprustet til veikvalitet på 1990-tallet, måtte fjellrabben hvor veinavnet var hugget inn sprenges bort De som sto for veibyggingen ville imidlertid gjerne beholde veinavnet og hugget det på ny inn i fjellet. De som hugget inn navnet på nytt spurte Antons sønn om de ikke nå skulle benytte sjansen til å rette opp den speilvendte N’en, men de fikk beskjed om at det var slik faren hadde skrevet navnet sitt, og slik skulle det fortsatt stå. Teksten i fjellet kan fortsatt sees ved den lille steinbenken. Veien gikk lenge kun fram til Februene og den godkjente bålplassen hvor den stoppet. Veien ble ca 2000 forlenget helt til Hanoaveien og knytter nå Enebakkveien og Sandbakkvegen sammen.

Sølvputten. E8 Enebakk. Lite tjern sør for Forfoten, nordvest for Elgåsen. Ved blåmerket sti vest for vannet er den såkalte Halvveisbenken satt opp. Benken ble satt opp av foreningen ØX i forbindelse med rydding og merking av den blåmerkede stien som ble anlagt i 1999 og går fra Øvresaga i Rausjøgrenda til Enebakk.

Sørli. A3 Oslo. Plass mellom Haraløkka (Bøler) og Nøklevann..................... TILLEGGSTEKST: En del områder rundt plassen ble sommeren 2000 gjerdet inn og planen fra Friluftsetaten i Oslo kommune er at det skal holdes dyr her.

* Tonekollen. (Tornekollen, Store Tonekollen, Østre Tonekollen) s E5-6 Enebakk. .........Navnet kan komme av torden, og illustrerer gjenlyden og ekkoet av torden, som det sikkert blir i de bratte sidene på kollen. En annen teori er at Tonevann er navnsatt før Tonekollen, og at vannet har fått navnet etter sin form med den store tunga, Tonevannskalven, som stikker ut mot vest. Vannet ble på kart fra 1771 betegnet Tong Wandet. Navneforklaringen er litt upresis i boka.

Torsmåsan. (Torsmosen) B5 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Myr langs skiløype/sti mellom Sør-Elvåga og Sandbakken. Speiderhytte sør for myra. Ved myra hadde Milorg klargjort en slipplass under annen verdenkrig. Slipplassen var klar i april 1945, men mottok ingen slipp. TILLEGGSTEKST: 1. Bekkelaget speidegruppe har hatt hytta "Torsmosen" her siden tidlig på 50-tallet. Opprinnelig var det en tømmerhuggerhytte som speiderne fikk disponere i helgene mens tømmerhuggerene brukte den på arbeidsdagene. Ettersom det ble slutt på at tømmerhuggerene overnattet i skogen, overtok speidergruppa hytta helt. (Kilde: http://strikk.com/speider/torsmosen.html)

Torvmyr. D2 Lørenskog. EKSISTERENDE TEKST: Myr øst for Feiring.TILLEGGSTEKST: I likhet med mange andre myrer i området, ble det tatt ut torv herfraTorva ble brukt som strø i fjøset og som jordforbedring. Hele 17 av gårdene i Lørenskog samarbeidet om torvproduksjonen, en produksjon som ble drevet helt fra 1907 fram til 1952. Det er fortsatt ruiner etter lagerskurene som torva ble lagt inn i i påvente av tele i bakken og sledeføre. Ved stikrysset rett nord for myra sto et skur med rivemaskin som rev opp torva til strø. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Torvmyra. B2 Lørenskog. EKSISTERENDE TEKST: Myr nordøst for Fri-Elvåga, nordvest for Sæteråsen. Myra ble drenert under krigen, og det ble tatt ut torv her. Tørket torv ble brukt til brensel til utpå 1950-tallet. Det står fortsatt rester igjen av tørkehyttene på Torvmyra. TILLEGGSTEKST: Torv ble også i stor grad brukt til produksjon av torvstrø som fortsatt blir brukt som jordforbedring i landbruket

Tretteåsen. F2 Rælingen. Ås rett øst for Svarttjern, nordøst for Ramstadsjøen.
«I 1836 skulle et skogsområde deles mellom de fem Rælingen-gårdene som tidligere hadde hatt dette som felles skog og beitemark. Helt uten vanskeligheter har nok ikke denne utskiftingen gått for seg, noe navn i skogen i dag vitner om. Et sted i sameieskogen lå en ås oppsitterne ikke kunne bli enige om. Åsen fikk følgelig navnet Tretteåsen. En av oppsitterne var svært misfornøyd, og fra ham lever navnet Snikåsen. Han var faktisk så misfornøyd at han gikk og tente på skogen, derav navnet Brentåsen. Man skal ha sett brente stubber her til langt ut på 1900-tallet.» Kilde: Bygdehistorie for Rælingen, 1989.

Trollkjerka. (Steinkirken) A5 Oslo. EKSISTERENDE TEKST: Kjempesteiner på en slette i lia øst for Grønmo ved Gjersrudleiken. TILLEGGSTEKST: Speiderne i 2. Nordstrand speidergruppe hadde Trollkjerka som sin faste plass for årsfest i mai i mange år. Speidergruppa eier hytta Tårnet rett øst for Trollkjerka.

Trollvanna (Trollvannene, Nordre og Søndre Trollvann, Stensrudtrollvanna) EKSISTERENDE TEKST: A6 Oslo. 171 og 169 moh. To små vann i myr øst for Godheim ved Enebakkveien. Nordre Trollvann går også under navnet Godlitrollvannet etter plassen Godlia nord for vannet.
Det ligger fortsatt rester etter et stort demningsanlegg i bekken sørvest for Søndre Trollvann. Når demningen var satt, demmet den opp begge Trollvannene og myrene rundt til et stort vann. Dette var gjort for å kontrollere vannet i bekken i Ljansdalen som drev en kruttmølle.TILLEGGSTEKST: Demningen ble anlagt en gang tidlig på 1800-tallet, mens kruttmølla ble anlagt allerede 1750, men sprang i lufta flere ganger. Siste gang det skjedde var i 1884, og da ble den ikke bygget opp igjen. Oslo Elveforum arbeider for at steidemningen skal rehabiliteres som et kulturminnesmerke (2000). Kilde bl.a. www.osloelveforum.org

Tronfjellet. (Tronfjell) C3 Lørenskog. 359 moh (s 339 moh). Nordøst for Halsjøen. Dette er det nest høyeste punkt i Lørenskog kommune. I boka er fjellet oppgitt som det høyeste, men det er derimot Svartåsen litt lenger sørøst som er 2 m høyere.

Tømmerås. (trig.pkt) C7 Ski. EKSISTERENDE TEKST: 313 moh. Ås mellom Krokhol og Svartoren. Meget god utsikt, rasteplass med benker og bålsted. Høyeste punkt i Ski kommune. Se også >Høyeste topper. TILLEGGSTEKST: Rasteplassen ble etablert av Ski kommuneskoger 1993. og på toppen har de lagt ut en gjestebok og besøkende blir oppfordret til å skrive en hilden der. Årlig har ca 2000 personer skrevet seg inn i boka. Sommeren 2004 (?) ble det satt ut en stor tavle med et oversiktskart over hva man ser fra åsen samt en sikteskive med navn på nære og fjerne topper og andre holdepunkt. Kart og sikteskive er satt opp av Ski kommune med støtte fra Lions klubb. Se også utdrag fra gjesteboka på Ski kommunes nettsider > Gjesteboka på Tømmerås

Ulsrudvannet. EKSISTERENDE TEKST: A3 Oslo. 189 moh. Populært badevann øst for Ulsrud/Oppsal. Opparbeidet badeplass nordøst i vannet. Badeplassen ble anlagt allerede i 1936, da kommunene Oslo og Aker sammen med AS Akersbanerne (som hadde trikkelinje til Oppsal) bevilget 7.000 kroner til påfylling av sand. Dette ble en 150 meter lang strand med sjøsand av beste kvalitet og «… Ulsrudvannet presenterer sig i dag som en av de beste badeplasser i Østmarka», het det i boka Oslomarka som kom ut i 1938. I tillegg til badeplassen i nordøst, ble det satt opp stupebrett og flere tretrapper fra svabergene ned i vannet. Det ble også bygd to toalettbygg, hvorav kun det ene fortsatt står. På 70-tallet var det badevakt med båt på vannet. Hytta rett nord for vannet ble bygd av tyskerne under krigen, og disponeres nå av Norsk Folkehjelp Sanitet og Oslomarka Trekkhundklubb. Hundeambulanse er stasjonert her vinterstid. Natursti starter ved badeplassen nordøst for vannet.
Navn etter gården Ulsrud, som nå ligger i drabantbyen vest for vannet. Navnet kommer av mannsnavnet Ulf (Ulfr, Ulv) altså Ulfs rydning.
TILLEGGSTEKST: Vannet er demmet opp med lav demning i vestenden. Vannet i Ulsrudbekken ble bl.a. brukt til å drive en sag i Lunds snekkerverksted i Sarabråtveien. Ole Lund og senere sønnen Sverre drev møbelsnekkerverksted fram til 60-tallet. Sverres datter, Ruth, forteller at bestefaren hadde egen nøkkel til å åpne demningen med når det var behob for større vannføring. (Kilde: Bølerposten, okt. 2002)

Vasketjern. E9 Enebakk. Tjernet ligger inntil veien, på nordsiden, mellom Durud og Grusbakken.

Vangsholmene. D6 Enebakk. EKSISTERENDE TEKST: Stor øy i Mosjøen (egentlig tre øyer) øst for Vangen. Det blir sagt at hjemmefrontmannen Max Manus skal ha ligget i skjul på øya i forbindelse med et flyslipp i 1943, men ut fra beskrivelser av Manus’ rute er det lite som tyder på at dette stemmer. TILLEGGSTEKST: Øyene går (blant gjester og ansatte på Vangen) under navnet Amerika.

Vindtrappene F2 Rælingen. Sti øst for Svartjern (?). Vind betyr her skjev og den bratte stien har fått sitt navn for sin skjeve og krokete beliggenhet i terrenget. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Østbyputten. E2 Lørenskog. EKSISTERENDE TEKST: 238 moh. Vest for sørenden av Åmotdammen. Oppdemmet med demning i nordvestre ende i 1936. Drikkevann for deler av Lørenskog og Skedsmo fram til 50-tallet. Vannet het tidligere bare Putten, og før oppdemmingen hadde vannet en flate på mindre enn 10 prosent av dagens størrelse.
Den bratte, utsprengte stien langs nordøstre vik av vannet kalles gjerne Oskarsgate. Et kutråkk gikk tidligere over en myr, som ved oppdemmingen av Østbyputten ble satt under vann. Oskar Østby på Østby gård hadde dyr på beite i marka, og var avhengig av denne stien for å få kuene hjem til gården. Han gikk til sak mot Skedsmo kommune, som med oppdemmingen hadde gjort området uframkommelig. Kommunen tapte saken og måtte lage ny vei for folk og fe en vei som ble oppkalt etter gårdbrukeren.
TILLEGGSTEKST: Ved stien i åsen vest for vannet, ligger en rasteplass som går under navnet «John Baarlids plass». John Baarlid overtok skogsområdet her når eldstebroren Trygve overtok Bårli gård. John lagde seg et fast bålplass her på dette flotte utsiktspunktet over Østbyputten, en plass som på folkemunne nå bærer skogeierens navn. (Kilde: Østmarka O-klubb, Leif Thingsrud)

Østensjøbråten. :: A3 Oslo.EKSISTERENDE TEKST: Nedlagt plass nord for Sørli i nordenden av Storvika i Nøklevann. Åsen sørvest for Bukkeberget mot Storvika i Nøklevann kalles Østensjønabben etter husmannsplassen. TILLEGGSTEKST: Hans Andersen (som senere tok navnet Sørli) bodde her med en stor ungeflokk fra 1903 til 1912 før de flyttet til Sørli. Plassen lå under Østensjø gård fram til kommunen kjøpte områdene rundt Nøklevann i 1899. Plassene Sørli og Østensjøbråten ble slått sammen før husene på Østensjøbråten ble revet, sannsynligvis i 1913. Ruinene kan sees like sørøst for veien gjennom Haraløkka idrettsanlegg (like ved tennisbanene). (Kilde: Boka «Bøler er stedet», 2000)

* Østmarkkapellet. A5 Oslo. UTDRAG AV EKSISTERENDE TEKST: Sportskapell sørøst for Smalvann. Gudstjeneste og åpen kafeteria hver søndag. Første byggetrinn, kafeteria og peisestue, sto ferdig i 1954. Kapellet ble innviet i 1957 mens et tillbygg for overnatting sto ferdig i 1975. Østmarkkapellet er tegnet av arkitekt Harald Hille og de bibelske skikkelsene i alteret er skåret ut av Torvald Moseid. Tomt og bygningsmaterialer ble gitt av kommunen. Kapellet har 200 sitteplasser mens overnattingsfløyen har sengeplass til 30.
TILLEGGSTEKST/RETTELSE: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo eide tidligere kapellet og drev det med god hjelp fra blant annet konfirmantklasser og andre ungdomsgrupper i nærområdet. Kapellet ble i mai 2000 overdratt vederlagsfritt til Stiftelsen Østmarkkapellet, som består av menighetene i Søndre Aker samt Oslo KFUM/ KFUK.

Rettelser og tillegg merket * er tatt med/rettet opp i 2. opplag.

Har du kommentarer/rettelser etc, send dem til: post@frie-fugler.no eller faks: 22 26 00 90

> TIL TOPPEN AV SIDEN

Østmarkas Venner. Interesseorganisasjon som arbeider for vern av marka. Stiftet 1966. Østmarkatraveren Reidar Eriksen fra Etterstad var initiativtaker, og foreningen har opp gjennom årene arbeidet med spørsmål om kraftlinje gjennom marka, golfbaner og skytebaner, søppelplasser, anleggelse og utvidelse av parkeringsplasser, naturreservat, markagrense, skogsbilveier og skogsdrift. De siste årene har problemene rundt Puttjernene som lekker vann ned i Romeriksporten vært en sentral sak. Foreningen holder også arrangementer som skal trekke folk til skogs, slik som Østmarkadagen og minnestunden ved Milorgstøtta på Sarabråten. Østmarkas venner gir ut bladet «Nytt fra Østmarka» fire ganger i året. Foreningen har ca. 2.000 medlemmer. Foreningens formenn/ledere siden stiftelsen har vært: Reidar Eriksen, Helge Brodal, Ketil Malmo, Håkon Hartmark, Yngvar Gotaas, Tor Dagre, Ivar Ekanger, Kjell Ødegård, Sturle Kojen, Kai Ekanger og Steinar Saghaug.

Langmyrdalen. C2 Lørenskog. Mellom Sæteråsen og Linås, nordover fra Knuttjern.