Sarabråten - konsulens gods midt i skogen

Utdrag fra boka «Østmarka fra A til Å».

Plassen som i dag er redusert til et par rastebord, et stikryss og noen ruiner, var for drøye 100 år siden et virkelig senter for hovedstadens stormenn. Den blir regnet for å være Oslos første utfartssted. Forretningsmannen og konsulen Thomas Johannessen Heftye og senere sønnen telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye var vertskap i husene ved Nøklevann.

Båthusbakken

Sarabråten 1880-tallet

Sarabråten med den store villaen som kom opp i 1897

Hjulbåten Sara > Større bilder

Gjester på Sarabråten i 1870

Sarabråten 1937

Heftyefamilien kjøpte Sarabråten i 1856 av grosserer Chr. Schou. Eiendommen het opprinnelig Jørgensrud og var tidligere selvstendig bruk og så plass under Rustad gård. Stedets historie går trolig helt tilbake til før svartedauden.

Etter å ha kjøpt Sarabråten, kjøpte Heftye flere skogeiendommer, blant annet Rustad gård med husmannsplasser og sagbruket ved Rustadsaga. Han hadde da i alt 11.000 mål skog i tillegg til gårder og husmannsplasser.

Det første huset som kom opp på eiendommen etter at Heftye overtok, var en såkalt «Østerdalsk sperrestue». Huset ble etter hvert utvidet, og nye bygninger oppført for å være et representativt anlegg for forretningsmannen og hans mange gjester, men også for å ivareta turfolkets ønsker og behov. Husmannsstua som sto på stedet da Heftye overtok, var lenge det eneste huset med kokemuligheter, og tjenestefolket måtte løpe over tunet med varme gryter til konsulen og hans mange gjester i hovedhuset.

De mange nennsomt oppbygde spaserstiene i skråningen ned mot vannet, ble anlagt de første årene med ny eier på Sarabråten. Veiene er stadig godt synlige i terrenget og gleder dagens turfolk sikkert like mye som de gledet dress- og kjolekledde gjester på 1800-tallet.

Celebre gjester
Mye kjentfolk besøkte Thomas Heftyes sommersted med Bryn jernbanestasjon som næmeste kommunikasjonsmiddel. I gjesteboka finner vi navn som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull, dikteren Andreas Munch og språkforsker Sophus Bugge.
Også kongelige besøkte stedet. Kronprins Carl, senere Carl XV av Sverige og Norge, ble etter hvert stamgjest og undertegnet kun med «Calle» i gjesteboka. Han var en dyktig amatørkunstner og malte et stort bilde av Nøklevann som i dag henger på Slottet i Oslo. Også Oscar II, kong Carls etterfølger på den norsk-svenske tronen, besøkte Heftye på Sarabråten. Hans kone, dronning Sophie, skal ha gitt navn til Dronningveien som gikk fra tunet på Sarabråten og opp til Hauktjern.

Hvilken prins som har gitt navnet til Prinsen av Portugals vei, er uvisst. Stien som fikk dette navnet, går oppe ved Hauktjern. Foretningsmannen Heftye hadde kontakt med flere prinser, men noen fra Portugal har ikke historikerne klart å finne fram til.

Aasmund Olavsson Vinje var også blant gjestene på Sarabråten, og sammen med Heftye tok han initiativet til å starte Den Norske Turistforening. Foreningen ble stiftet i 1868 med Heftye som første formann.

Turfolkets mål
Men det var ikke bare storfolk som besøkte stedet, her var alle velkommen. Forpakteren på Sarabråten solgte kaffe og forfriskninger, og stedet var på slutten av 1800-tallet hovedstadens viktigste utfartssted. Holmenkollbanen ble ikke åpnet før i 1898, så Frognerseteren og Holmenkollen lå ennå langt borte i forhold til spaserturen fra Bryn jernbanestasjon til Sarabråten.
Etter at hovedhuset ble revet, var det fortsatt servering i Kuskeboligen helt fram til 1943. I heftet «Oslomarka, håndbok for friluftsfolk» som Oslomarkas friluftsråd ga ut i 1940, er Sarabråten nevnt med teksten: «Plass, servering av melk, kaffe og mineralvann».

Hjulbåten Sara
På Nøklevann hadde Heftye tre båter til gjestenes forlystelse. Den mest kjente var hjulbåten Sara som ble drevet med håndkraft. Fire menn satt og sveivet skovlehjulene på båten som kunne ta opp til 20 personer.

Da kommunen overtok husene, fikk Heftye jr. tilbud om skarve 50 kroner for båten. Dette skambudet takket han nei til, og ba heller Peter Kristiansen (Peter kusk) og tømmerhogger Hans Andersen hugge opp båten. Det fortelles at de to nølte i det lengste med å sette øksa i den flotte båten. Mange har forsøkt å lokalisere vraket av båten på bunnen av vannet, uten hell.
I tillegg til Sara, hadde Heftye robåtene Dragen og Marie på Nøklevann.

Junior tar over
Da konsul Heftyes sønn – også han med navnet Thomas – overtok etter farens død, ble det endringer på stedet. Junior ønsket å bruke stedet til helårsbolig, og ikke bare som sommer- og representasjonshus, slik faren hadde gjort. Eiendommens første hus, den såkalte sperrestua, ble bygd på i høyden og utstyrt med svalganger etter den nye dragestilmoten. Huset ble flyttet litt nordover og fikk betegnelsen «kuskeboligen». Heftye fikk oppført en stor tømmervilla ytterst på pynten mot Nøklevann, ikke ulikt Holmenkollen Turisthotell og Frognerseteren som var bygd noen år tidligere. Det er dette huset de store ruinene er etter.

Boligen ble også utstyrt med innlagt vann, noe som langt i fra var vanlig på den tiden. Et basseng ble bygd i bekken fra Hauktjern og vannet ble ført derfra i rør til huset. Heftye fikk også planert ut et stort tun mellom husene som etter hvert hadde blitt mange.

Thomas Thomassen Heftye brukte huset til helårsbolig fram til 1905 og siden som sommerhus.

Østmarkas Holmenkollrenn
Oslo Skiklubb anla hoppbakke i Båthusbakken rett sør for tunet på Sarabråten, med tilløpet opp til venstre for veien og med isen på Nøklevannet som «slette». Det første Sarabråtrennet ble arrangert i 35-meters bakken i 1900. Skiklubben, som holdt til i Gamlebyen, leide lokaler av Heftye for en symbolsk sum av en krone året. Det ble arrangert landsrenn i bakken, og i 1907 var det 300 deltakere og 2 - 3000 tilskuere.

I 1918 laget klubben en større bakke i lia nord for veien opp mot Mariholtet like ved veidelet ved Sleppa sør for Sarabråten. Her ble det bygd opp et stillase og hopp, mens dalbunnen der veien går var slette. Hopplengdene ble hele 50 meter. De nye større bakkene i Holmenkollen trakk etter hvert mer og mer, og siste renn ble holdt ved Sarabråten i 1928. Kong Olav var blant hopperne i Sarabråtrennet og tok her en av sine første premier på ski.

Drikkevannet kommer
I 1897 kjøpte Aker kommune det meste av skogområdene rundt Nøklevannet, men ikke selve Sarabråten. Det var bestemt at vannet skulle bli drikkevann og aktiviteten rundt vannet måtte begrenses. Heftye fikk en avtale med kommunen hvor det blant annet het at det ved Nøklevannet ikke kunne «...foregaa nogen Bedrift, der ved Lugt, Røg eller Støi kan være generende for Beboerne i Mindre Aftstand fra Hovedbygningen paa Kaptein Heftyes Eiendom end 1 km. Heller ikke maa inden samme Afstand ... holdes offentligt Fornøielsessted eller Sanatorium og heller ikke haves Øl-, Brændevins- eller Vinudsalg».

Husene og det siste av eiendommen ble imidlertid kjøpt av kommunen i 1911. Bruken av stedet var en for stor trussel for drikkevannet, mente ingeniørvesenet. Foruten kuskeboligen og et større uthus, ble alle bygninger revet. Tømmeret fra den store dragestilvillaen, ble brukt i en av sidebygningene på Østmarksetra som ble oppført noen år senere.

Heftye skrev etter eiendomsoverdragelsen et brev til kommunen der det blant annet het: «Det er mit haab og ønske, at Aker kommune nu og fremtidig vil holde den kjøbte rest av Sarabraatkomplekset i god hævd, saaledes at dette naturskjønne sted herefter ligesom i de sidste halvhundrede aar kan fortsætte at være et yndet utfartssted specielt for Aker og Kristiania kommuners innvaanere. Jeg haaber derfor, at kommunene vil fare lempelig frem med skogen og mest mulig spare specielt de gamle birketrær, selv om disse – strængt forstmæssig set – kunde være modne til nedhugst.»

Kuskeboligen var serveringssted fram til 1943 – drevet av Hans Amundsen med familie som kom flyttende hit fra Skytten hvor de også hadde drevet servering. Huset ble fram til 1963 brukt som bolig for ansatte i Skogvesenet. På 60-tallet var det mange som ønsket huset flyttet til de øvrige av Heftye-familiens bygninger ved Frognerseteren. Andre mente det måtte flyttes til Mariholtet, som da var under oppføring. Østmarkas Venner fikk gjennomslag for at huset skulle bli stående der det sto, som Heftyes første og siste hus på Sarabråten. Men i november 1971 skjedde det fatale: huset ble påtent og brant ned til grunnen. Den flotte utskårne portalen som hørte til rundt døra i Kuskeboligen, var til restaurering da huset brant. Den er nå bevart på Bymuseet.

Nøklevann ble tatt ut av byens drikkevannsforsyning i 1983, og de mange fine bade- og rasteplassene er igjen tilgjengelige for turfolket.

Se også:
> Jørgensrud
> Milorgstøtta
> Nøklevann
> Sarabråtveien

"Korketrekkeren" på veien inn til Sarabråten.

Bequem reise
Bequemmest reiser man maaske ved at sende sine Heste forud til Bryn, og selv tage op med Kl. 9 Trainet. For Fodgjængere bemærkes at Touren fra Bryn tager 1 Time. Sidste Train gaaer fra Bryn Kl. 8.15 Aften.
Der vil blive seet meget paa at de medbragte Heste kunne forudsættes at opføre sig vel, og at de i samme Grad ere low-spirited som Benytteren er high-spirited.
(Fra innbydelse til mottakelse på Sarabråten i 1857)

Thomas Johannessen Heftye (1822 – 1886). Bankier og konsul. Eier av bankierhuset Thos. Joh. Heftye & Søn som bestefaren hadde startet. Var i flere år formann i Christiania Handelsstands Forenings femtimannsutvalg. Kjøpte eiendommen Sarabråten i 1856. Skapte «Heftye-samlingen» gjennom å kjøpe opp kunst fra ulike deler av landet. Var med på stifte Den Norske Turistforening i 1868, og var formann i foreningen fram til sin død. Eide også Frognerseteren i Nordmarka og åpnet både denne og Sarabråten for turfolket.

Thomas Thomassen Heftye (1860 – 1921). Offiser, telegrafdirektør og Venstre-politiker. Sønn av Thomas J. Heftye. Var forsvarsminister i korte perioder i 1903 og i 1908. Overtok Sarabråten etter sin far og bodde der med sin familie til eiendommen ble kjøpt av kommunnen. Var interessert i sport og idrett og stiftet Norges Luftseiladsforening.

Sarabråten år for år
ca 1300 Sannsynligvis husmannsplass på stedet som da het Jørgensrud
1663  I privat eie (etter å ha vært eid av kongen/ krongods)
1856  Konsult Thomas Heftye kjøper stedet
1886  Heftye senior dør og junior tar over
1897  Den store dragestilvillaen bygges
1897  Nøklevann planlegges regulert til drikkevann og kommunen kjøper vannet og det meste av områdene rundt
1900  Sarabråtrennet arrangeres for første gang
1911  Aker kommune kjøper Sarabråten
1917  Husene rives med unntak av Kuskeboligen
1943  Serveringen i Kuskeboligen opphører
1971  Kuskeboligen brenner

Informasjonen er hentet fra boka: © "Østmarka fra A til Å".
Ajour pr. november 2000.

> TIL TOPPEN AV SIDEN