ostmarka

Smakebiter fra «Østmarka fra A til Å»

Vi har lagt ut «A»- og «B»-kapitlene i sin helhet (med unntak av noen av bildene) samt artikkelen om Sarabråten og samtlige lister og oversikter.

A - B - C - D - E - F - G - H - I - J - K - L - M - N - O - P - Q - R - S - T - U - V - W - X - Y - Z - Æ - Ø - Å

Abortjern. (Åbortjern) C6 Ski. 226 moh. Vann nord for veien opp fra Krokhol.

Aborvannet. F5 Rælingen. Øst for Nordbysjøen. Bysætra lå øst for vannet.

Andersen. D2 Lørenskog. 270 moh. Ås nordøst for Losby.

Andersrudåsen. D8 Enebakk. 315 moh. Øst for Bindingsvannet. Navn fra plassen Andersrud ved Bindingsvannet. Hele åsområdet med Svartåsen som høyeste punkt (trigonometrisk punkt og militære installasjoner), blir ofte betegnet som Andersrudåsen. Vestre del av åsen er administrativt fredet for sin bevaringsverdige skog.

Arndalsvika. D4 Lørenskog. Sørvest i Mønevann.

Arnlihøgda. E2 Lørenskog. 326 moh. Vest for Østbyputten.

Askeslora. D4 Lørenskog. Myr nordvest for Røyrivannet. Tidligere gikk det en tømmerrenne fra Drettvannet, over Mellomslora og Askeslora til Røyrivannet. Det ble fløtet tømmer her fram til 1912. Slora betyr flat og lang gresskledd myr, mens første del av navnet kan ha sitt opphav i en skogbrann på Ersbrenna nordvest for myra.

Askevannet. (Askevann) D6 Enebakk. Sørvest for Steinsjøen. Navnet kan komme av en skogbrann i området eller ha sammenheng med kullmilebrenning som ble foretatt i området helt fram til mellomkrigstiden.

Askevannet. (Askvann, Askevann) B6 Oslo. 145 moh. Nord for p-plass ved Sandbakken. Natursti går rundt vannet med start fra p-plassen. Godkjent bålsted. Navnet opptrer allerede på kart fra 1800.

Askevannet
> Stort bilde

Askevannshøgda. (Åskevannsåsen) D6 Enebakk. 285 moh. Åsrygg mellom Kløftetjern og Askevannet.

Auretjernet, Øvre og Nedre. F7 Enebakk. 203 og 198 moh. Øst for Børtervanna. Drikkevannsrestriksjoner.

Aurtjern. (Ørekytputten) A4 Oslo. Lite tjern i Kattismyra sørvest for Øgården.

Aurtjernet. (Aurtjern) E4 Rælingen. 225 moh. Vest for nordenden av Nordbysjøen. Gamle Grinderseter lå nord for vannet. I boka «Østmarka naturreservat» beskriver Sverre M. Fjelstad dette området slik: «I dag er skogen omkring Aurtjernet en liten, men viktig del av Østmarka naturreservat. Viktig fordi den har stor variasjon av mangfold av så vel skogtyper som dyrearter. Innenfor bare et par hundre dekar finner du alt fra gammel og tett granskog til luftig og lysåpen furuskog.»
Selv om det er minimalt med menneskelige spor rundt vannet, har beveren til gjengjeld markert seg kraftig. På slutten av 70-tallet, like etter den ble satt ut i Østmarka, demmet den opp myra og bekken nord for vannet, og trærne i utkanten av myra døde på rot. Løvskogen på begge sider av vannet fikk også kraftig medfart av de ivrige gnagerne.
Vannet var tidligere demmet opp for å kontrollere/øke vanntilførselen til Grinderen og Grinderbekken hvor det ble fløtet tømmer.
Milorggruppe 13131 hadde sin samlingsplass i sørøstre ende av vannet vinteren 1945. Gruppen besto av hjemmefrontmenn fra Høybråten og Stovner.

> TIL TOPPEN AV SIDEN

Badevann. Det er tillatt å bade i alle vann i Østmarka som ikke har drikkevannsrestriksjoner. Anbefalte badeplasser er avmerket på kartene. Ved badeplassene Oslo kommune har ansvaret for, blir vannkvaliteten målt hver 14. dag i sesongen – og den viser at badevannene holder samme kvalitet som godt drikkevann. Se også > egen liste.

Badstudalen. E3 Rælingen. Dal nordøstover fra Geitsjøen mot Sætertjerna. Vei i dalen ble anlagt ulovlig på slutten av 70-tallet, noe som førte til at Losby Bruk ble politianmeldt av Landbruksdepartementet. Også utbedring og forlengelse av den første veien var kraftig omdiskutert blant skogeierne, Landbruksdepartementet og friluftsorganisasjonene. Navnet kan tyde på at en badstu har vært satt opp i dalen og mulig finnebosetning i området. En annen mulig navnetolking er at det er ironisk ment, dalen blir nemlig av kjentfolk regnet som et kuldehøl.

Bakermosen. (Bakermåsan) D7 Enebakk. Sørøst for Bysetra.

Bakken. (Bakkejordet, Elvågbakken) :: B4 Oslo. Nedlagt husmannsplass under Rustad gård i den vestlige vika, sør i Nord-Elvåga. Før Elvåga ble demmet opp, lå plassen lengre fra vannet, og vinterløypa (og Plankeveien) mellom Nord-Elvåga og Langvann gikk forbi Bakken. Her bodde Svein Jørgensen, som var en dyktig jeger som skjøt mye storfugl. Han arbeidet som snekker og tømmermann ved Grønvold fyrstikkfabrikk på Etterstad/Helsfyr. Fraflyttet og revet sannsynligvis på slutten av 1800-tallet.

Bamsebo. A5 Oslo. Hytte i sørenden av Smalvann nær Østmarkkapellet. Eies av Oslo Røde Kors hjelpekorps.

Barkeflåningen. B6 Ski. Ås sørvest for Lille Rolandsjøen, mot Enebakkveien.

Barlindåsen. (Barlinder’n, Blåtjernshøgda) E1 Rælingen. 398 moh. Vest for Ramstadslottet. Østmarkas høyeste topp. Åsen inngår i området rundt Ramstadslottet som fra 1995 har vært midlertidig fredet for sin gamle skog. Se også > Høyeste topper.

Benkemyr, Øvre og Nedre. C6 Ski. Myrer hhv. nordvest og vest for Skjelbreiavannet.

Berger teigen. E8 Enebakk. Mellom Kristinseteråsen og Rausjøen. Slåtteteig for Berger gård.

Berskaugåsen. G6 Enebakk. 305 moh. Mellom Gjeddevann og Streifinn.

Bestemorshølet. (Bestemorholet) B3 Oslo. På vestbredden av Nord-Elvåga der bekken fra Delemyr renner ut. Her er det et søkk i den bratte lia som var enda mer markant før vannet ble demmet opp. Navnet er allerede å finne på kart fra 1800 og skriver seg trolig fra en bestemt hendelse.

Bestemoråsen. B3 Oslo. 269 moh. Vest for Nord-Elvåga, nordvest for Bestemorhølet.

Bever. Beveren har vært aktiv i Østmarka fra gammelt av, noe blant annet navnene på kartet bekrefter. Vann og bekker har navn med betegnelsene bjor/bjør/bior som var det gammelnorske navnet på beveren. Den store gnageren ble utryddet fra Østmarka på slutten av 1800-tallet, men er nå tilbake i de fleste vann og vassdrag i marka. Det var naturfotograf Sverre M. Fjelstad som tok initiativet til å få satt den ut igjen mens han satt i Oslo bystyre i perioden 1972 til 1976. To beverpar ble hentet inn fra Aust-Agder og satt ut i Østmarka i 1975. Det ene paret bygget sin første hytte i sørenden av Børtervanna. Nå er de karakteristiske beverhyttene å se i nesten hvert Østmarkavann, også bynære vann som Nøklevann. Sverre M. Fjelstad anslo i 1994 at stammen hadde vokst til minst 200 dyr og han hadde da registrert 86 beverboliger i Østmarka. Det ble i 1998 innført kvotejakt på bever i deler av Østmarka.

Bikkjetjern. G7 Enebakk. Vest for Hengeberget i Fudalen. Endepunkt for skogsbilveien fra Streifinn.

Bikkjetjerna. F5 Rælingen. Tre små vann øst for Nordbysjøen.

Bindingsvannet. CD8 Enebakk. Vann langs Enebakkveien. Oppdemmet med demning i nordenden. Besto tidligere av flere vann, bl.a. Andersrudtjern i sør og Gamledamstjern lenger nord. Navnet Bindingsvannet kommer av at vannet etter oppdemming binder sammen flere vann.

Biorbekken. C5 Lørenskog/Enebakk. Fra Simmingsmyra ned til Eriksvannet. Bekken har fra gammelt av dannet grense mellom Losby (Lørenskog) og Rausjømarka (Enebakk). Navnet kommer av bever – bior var ordet for bever på gammelnorsk.

Biritjernet. (Biritjern) E4 Lørenskog. Nord for Nordre Krokvann. Navnet kan komme av bjørnehi (ber-hid) eller av kvinnenavnet Birgit.

Bispetangen. D3 Lørenskog. Nord i Mønevann, mot Putten.

Bjartbakken. A2 Oslo. Hoppbakke ved Oppsal. Første bakke bygd av idrettslaget Bjart og innviet i 1934. Etter utbygging i 1947 økte bakkerekorden fra 50 meter til nærmere 60. Både krets- og landsrenn ble holdt i bakken. Under OL i Oslo i 1952 ble bakken brukt som treningsbakke for det japanske laget. Siste renn i den store bakken ble holdt i 1961. Bakke og klubbhus ble så revet etter noen års forfall. Bakken ble erstattet av enkel 25-metersbakke bygd i regi av hoppgruppa i Oppsal idrettsforening på 70-tallet. «Lille-Bjarten» hadde dommertribune og lysanlegg som fasiliteter og ble brukt av hopprekrutter fram til 80-tallet.

Bjerke. n A3 Oslo. Opprinnelig plass under Rustad og senere Ulsrud gård ved Sarabråtveien/Ulsrudvannet. De første husene kom opp allerede på 1600-tallet. Tidligere serveringssted og i gammel tid også overnattingssted for tømmerkjørere. Serveringen ble drevet fram til midt på 70-tallet. Tidligere eiet av Oslo kommune, nå i privat eie. Fastboende.

Bjerkelund. :: A3 Oslo. Rett vest for Bråten vest i Nøklevann. Her fikk kjøpmann H. A. Hansen satt opp en bygning som tilleggshus for plassen Bråten som han eide på slutten av 1800-tallet. Hansen hadde en stor familie og trengte mer plass enn det husene på Bråten ga.
Aker kommune overtok både Bjerkelund og Bråten i 1903. Etter den tid bodde bl.a. Signe og Hans Tangen og Kristian og Anna Johansen her – begge familier med slektskapsforhold til Gullsmeden. Revet på 1960-tallet etter at Bråten var revet. Ruinene etter huset er lette å finne, og plassen det sto på bærer stadig preg av tidligere tun og hage. Se også > Bråten.

Bjerklandshøgda. E9 Enebakk. 229 moh. Øst for Durud.

Bjerringåsen. B4 Oslo. Mellom Finfallåsen og Gullsmeden. Navn etter gullsmed Bjerring som skal ha eid plassen Gullsmeden.

Bjønn… Se også > Bjørn…

Bjønnebete. (Bjørnebeitet, Bjørnebettet) C4 Lørenskog. Område nordvest for Skålsjøen. En av Østmarkas mange Milorgkoier lå her under krigen, og her ble to Milorgkarer overrumplet og skutt under en stor razzia tyskerne hadde i september 1944. Hytta ble så sprengt av tyskerne.
Navnet skal ha sin opprinnelse fra en hendelse midt på 1800-tallet. Da ble en bjørn skadeskutt her, og man kunne følge blodsporene etter bjørnen helt ned til Elvåga hvor den hadde hoppet i vannet.

Bjønnemyr. (Bjørnemyra) E3 Rælingen. Nord for Snellås. Se «Unge bjørnejegere».

Bjønnemyra. (Bjørnemyrene, Bjønnemosen) D7 Enebakk. Vest for sørenden av Mosjøen.

Bjønnåsen. (Bjørnåsen) E1 Rælingen. 396 moh. Øst for Åmotdammen. Dette går for å være Østmarkas beste utsiktspunkt. Fin utsikt mot nord og vest. Østmarkas nest høyeste topp, nøyaktig 396,26 meter høy (ifølge Norges geografiske oppmåling). Under krigen var dette et yndet samlingssted for illegal feiring av 17. mai. Den pyramideformete varden på toppen ble bygd i forbindelse med tusenårsskiftet og avduket av Rælingens ordfører Margaritha Rambøl i oktober 1999. Innmurt i varden er et skrin med tegninger og tekster laget av elever ved skolene i kommunen. Rødmerket skiløype fra nord. Blåmerket sti fra nord og sør. Se også > Høyeste topper.

TILLEGGSTEKST: Åsen var i gammel tid brukt til vardetenning. Varder eller veter var reisverk av tømmerstokker bygd på åser eller mindre fjell. De var ledd i en tusenårig forsvarsordning, og ble antent når fiendehær truet. Det var vardehus ved de fleste vardene og vakthold i ufredstider. Bøndene i sognet sto for vedlikehold og vardevakt, og forsømmelse ble straffet med bøter. Vardene var plassert slik at en kunne se ilden fra varde til varde. Vardeordningen kom i forfall etter svartedauden, 1349-1350, og ble tatt opp igjen i begynnelsen av 1660-årene. Ble sist gang satt i stand 1807-1814. Vi vet ikke hvor lenge det har vært varde på Bjønnåsen, men vardestedet er nevnt i skriftlig kilde fra 1600-årene. Andre varder i Østmarka???
Varden på Bjønnåsen er Rælingen kommunes tusenårssted. Millenniumsvarden ble reist høsten 1999 av Rælingen kommune for å markere tusenårsskiftet. Forsvarets linkstasjon Mange har lurt på hva som skjuler seg i det lukkede bygget på Bjønnåsen. Det lukkede bygget ved toppen tilhører forsvaret og i huset er det utstyr for forsvarets sambandssystem.
Høsten 2002 ble det satt opp en retningsskive på toppen som skal hjelpe turfolket å finne navnet på de mange fjerne utsiktsmålene. Det ble også satt opp rastebord og informative skilt i samme anledning. Det er Bjønnåsens venner som står bak tiltaket. Kilde: Bjønnåsens venner, http://home.no.net/laka/bjonn/

Bjønnåsen.
> Stort bilde

Bjønnåsen under krigen.
> Stort bilde

Bjørkebroen. D6 Enebakk. Bru over bekken fra Kjærmosetjerna omtrent der veikrysset mellom veiene til Vangen og Skjelbreia nå møtes. Brua var i bruk på 1800-tallet og inn på 1900-tallet da det var stor aktivitet med fløtingen i området. Inntegnet på kart fra 1771.

Bjørndalen. (Bjørnsrud) n B2 Lørenskog. Plass nord for Fri-Elvåga. Var tidligere husmannsplass under gården Søndre Hauger, men ble i 1859 skilt ut som eget bruk.

Bjørndalsskogen. B2 Lørenskog. Ås mellom gården Bjørndalen og Fri-Elvåga.

Bjørnemyr. (Bjørnemyrene) A4 Oslo. Myr sør for Skullerudstua, langs lysløypa.

Bjørnholt. E9 Enebakk. Øst for Durud. Tidligere husmannsplass. Fastboende.

Bjørnholtseter. EF1 Rælingen. Nedlagt seter i området Marikollen/Bjørnåsen, nøyaktig beliggenhet ukjent. Seter for gården Bjørnholt nord for Fjerdingby. Setra blir nevnt i forbindelse med en rettssak i 1672 om rettighetene til utnyttelse av skogen. Her ble det sagt at Bjørnholt hvert år betalte en sau i seterleie.

Bjørnholttjernet. (Bjørnholttjern, Bjørntjern) E4 Rælingen. Øst for Morterudvann.

Bjørntjernet. (Bjørntjern) E5 Rælingen. 223 moh. To små vann nord for Tappenbergvannet. Drøye 100 meter opp i åsen for det nordligste vannet lå en Milorgleir under krigen.

Bjørntjernmosen. E4 Rælingen. Myr sørøst på Bjørntjernåsen.

Bjørntjernåsen. E4 Rælingen. 315 moh. Øst for Morterudvann. Åsen ligger nord i Østmarka naturreservat.

Bjørn... se også > Bjønn.

Bjørnen – populær på kartet
Bjørnen har vært populær når navn skulle settes i Østmarka. Stedsnavn med bjørn- eller bjønn- i, er å finne over hele marka. Ikke mindre enn 15 åser, daler, vann og myrer har fått navn etter bamsen. Siste bjørn skal ha blitt skutt i Rausjømarka i 1860. Også i Losby-området skal det ha blitt skutt bjørn omtrent på samme tiden. Det var lenge skuddpremie på bjørn og bjørnejakten innbragte jegeren også heder og ære, i tillegg til en god pris for både skinn og kjøtt.
Ulven, eller gråbein, er en ikke fullt så hyppig gjest på kartet. Tidlig på 1800-tallet kunne beboere og arbeidere i Østmarka fortsatt høre ulvehyl, men i løpet av århundret ble den utryddet fra marka.

Unge bjørnejegere
Det verserer mange bjørnehistorier fra Østmarka. De to følgende episodene skal ha skjedd til omtrent samme tid, på omtrent samme sted, men med to forskjellige gutter i hovedrollene. Er det en eller to hendelser?

Johan Fagerås har fortalt om en 14 års gutt, Thorvald på Lykja som i 1850-åra skjøt en bjørn på åte på Bjørnmyra i Losbymarka. Gutten skal tilfeldigvis ha kommet opp til jaktplassen og der var børsa innstilt og ladd, så Thorvald hadde bare å trekke av da han fikk se en bjørn på åtet.
«Rælingen», Asbjørn Dørumsgard,1955.

Det må ha vært i 1850-åra det romsterte en bjørn på Andersen (ås ved Styggdalen). Jegerne i bygda forberedte seg på jakt, og et hestekadaver ble dratt inn som åte. For å slippe å dra på børsene sine hver gang de skulle inn for å se etter åtet, ble disse gjemt bort på en haug like ved. Allerede neste dag ble sønnen på Søndre Hammer, 12-åringen Andreas Hammer, sendt innover for å undersøke om bjørnen hadde vært der. Du kan tenke deg hans forskrekkelse da han oppdaget at bjørnen allerede lå på åtet og godgjorde seg. Men Andreas var ikke snauere enn at han fant fram en av børsene, la seg ned, siktet godt og brente løs. Men da var det også forbi med motet. Han slengte fra seg børsa og løp hjem det forteste han orket.
Fortalt av Johan Hammer til Henrik Lundgaard, «Østmarka», Sigurd Senje 1987.

Bjørnåsen. B2 Oslo. Nordøst for Haukåsen.

Bjørtjerna, Øvre og Nedre (Nedre og Øvre Bjørtjern, Nordre og Søndre Bjørtjern). E4 Rælingen. 239 moh. To vann nordøst for Morterudvann. Øvre er det sørligste. Sørenden av Øvre Bjørntjern ligger i nordlige hjørne av Østmarka naturreservat. Navnet vitner om beverens aktivitet i vannene. Bjor er den gammelnorske betegnelsen på bever.
Ved ett av vannene hadde storjegeren og skogskaren Johan Korsveien (1821 - 1902) hytta si. I den enkle hytta hadde han en sengebrisk og en ovn. Johan var egentlig husmann på plassen Korsvegen nær der Marikollen skianlegg ligger i dag. Senere ble han oppsynsmann på Hulderheim ved Ramstadsjøen. Men aller best likte han seg i det lille krypinnet ved Bjørtjern. Storjegeren lærte seg aldri å lese, men å spore opp både ville dyr og sau som skulle ned fra beite, var hans minste kunst. To gauper ble felt av Johan. I tillegg kom han til bygds med både oter, mår, rev, vandrefalk og hubro. Han produserte også tjære av tyrived i en gryte ved hytta og han flekket granbark av trærne som han solgte til garveriene i byen.

Blinkfossbekken. D8 Enebakk. Bekk nord for Andersrudåsen ned til Svarthol og Bindingsvannet.

Blåsyna. (Blåsynhøgda) s C5 Lørenskog. 302 moh. Ås sørøst for Sør-Skytten. Navnet viser til den gode utsikten.

Blåsynmåsan. (Blåsynmosen) C5 Lørenskog. Myrdrag sørøst for Sør-Skytten.

Blåtjernet. E2 Lørenskog/Rælingen. 248 moh. Sør for Åmotdammen.

Blåveisdalen. B6 Oslo. Dal nordover vest for Sætertjern.

Bonntjernet. E9 Enebakk. Sørøst for Vikstjern.

Borbekkåsen. E3 Rælingen. 326 moh. Sørvest for Sætertjerna.

Borgensetermåsan. G6 Enebakk. Sørøst for sørenden av Nordbysjøen.

Branntårnet. Se > Haukåsen.

Brannvakttårn. På 1800- og 1900-tallet ble det reist en rekke brannvakttårn i Østmarka. Skogbrann var det verst tenkelige for en skogeier, og det gjaldt å få kontroll over flammene så tidlig som mulig. Tårn ble bygd på Kjerringhøgda i Enebakk, Haukåsen i Oslo og Svartåsen i Lørenskog. På 70-tallet ble brannvaktfunksjonen overtatt av fly.

Brasmetjernet. F5 Rælingen. 230 moh. Øst for Nordbysjøen. Navn etter fiskearten brasme (karpefamilien).

Brattfoss. G8 Enebakk. Plass i sørenden av Børtervanna under Børter gård. Plassen var i bruk fra slutten av 1700-tallet til tidlig på 1900-tallet. Fastboende.

Breidmåsan. (Breimosen) F9 Enebakk. Nord Kjølstadåsen.

Breidmåsan. (Breimosen) G6 Enebakk. Sør for Streifinn.

Breidmåsan. (Holtbreimose) F2 Rælingen. Øst for Speiderhytta.

Breidsjøen. F7 Enebakk. 193 moh. Nå del av Børtervanna, før oppdemmingen eget vann. Drikkevannsrestriksjoner. Se > Børtervanna.

Breidsjøhøgda. F7 Enebakk. 270 moh. Nord for Breidsjøen, Børtervanna.

Breidåsen (Breiåsen) A4 Oslo. Mellom Øgården og Østmarkkapellet.

Breifoss. C5 Enebakk. Foss i bekken mellom Simmingsmyra og Eriksvannet.

Breimosen. B2 Lørenskog. Øst for Fri-Elvåga, mot Igletjern.

Breimosen. DE3 Lørenskog. Myr med lite vann sør for Dunderen.

Bremsrud. :: A3 Oslo. Nedlagt plass sørøst i Nøklevann. Bremsrud ble sannsynlig ryddet allerede før svartedauden i 1350. Nevnt i biskop Eisteins Røde Bok, eiendomsoversikten som ble laget i 1390. Før reformasjonen (1537) eid av Oslo Bispestol. Fram til 1660 var Bremsrud krongods, dvs. eid av kongen. Plass under Rustad gård fram til 1723 da den ble fradelt sammen med Sarabråten (da Jørgensrud) og ble selvstendig bruk. I folketellingen fra 1801 er Bremsrud oppført som gård med tre husmannsplasser.
Grosserer Chr. Schou kjøpte Bremsrud og Sarabråten og solgte begge eiendommene videre til Thomas Heftye i 1856. Aker kommune kjøpte så Bremsrud og de fleste andre plassene rundt Nøklevann i 1897 for å sikre drikkevannet.
Hermane og Anders Hansen flyttet fra Odalen og ble husmannsfolk på Bremsrud i 1892. Den drøyt 100 år gamle husmannskontrakten forteller en del om klasseforskjellene den gangen. Blant annet het det i kontrakten at kun kvist og stubber kunne brukes til ved og at verken høy, halm eller gjødsel kunne selges eller tas bort fra plassen. Husmannsfolket fikk heller ikke ha overnattingsgjester uten eier Heftyes tillatelse. Videre het det «Husmanden og hjemmeværende Børn skal være forpligtet til… i egen Person strax efter Tilsigelse at forrette hvorsomhelst hvad Arbeid han eller de bliver anviste». For dette arbeidet fikk Anders 1 krone og 13 øre pr. dag. For å få bo på plassen betalte de 150 kroner året. Etter seks år flyttet familien til Katisa, en annen av Heftyes plasser ved Nøklevann. Etter familien Hansen flyttet Kristian Pedersen inn på Bremsrud og neste husmann var Andreas Rastad.
Bygningene på Bremsrud (Nedre Bremsrud) lå nedenfor veien, mot vannet. Fra 1913 fram til Bremsrud ble revet i 1921 ble det drevet servering her. Det var nærheten til drikkevannet som gjorde at huset måtte fraflyttes og rives.
På oversiden av veien ble det tidlig på 1900-tallet bygd et hus for skogfullmektig Feragen. Dette ble kalt Øvre Bremsrud, men gikk også under navnet Hybertstua eller bare Hyberten. Dette huset fikk stå fram til ca 1950. Feragen var skogfullmektig i Aker kommune fram til 1918.
Navnet Bremsrud kan enten komme av at jorda her var ryddet ved bråtebrenning før den ble dyrket opp, eller av beliggenheten som på en brem, kant, ved Nøklevann eller en brem under Bremsrudåsen.
Vannverkets tidligere overføringstunnel mellom Elvåga og Nøklevann kom ut ved Bremsrud. Fortsatt rester etter rørgate.
Litt sør for Bremsrud lå tidligere hoppbakken som gikk under navnet Frambakken. Den var i bruk fram til 50-tallet og var en 20-metersbakke.
Det er nå fin rasteplass/badeplass og godkjent bålsted ved Bremsrud.

Bremsrud.
> Stort bilde

Bremsrudåsen. B3 Oslo. Ås øst for Bremsrud, Nøklevann.

Brenninga. B3 Lørenskog. Område øst for demningen i Nord-Elvåga. Navn etter større skogbrann omkring 1915.

Brenninga. D4 Lørenskog. Se > Drettvannsbrenninga.

Brennåsen. B2 Oslo. Se > Puttåsen.

Brentås. E1. Rælingen. Nordvest for Marikollen skianlegg.

Brentåsen. E6 Enebakk. Se > Grasås.

Brilleholmene. B3 Lørenskog. To øyer i Nord-Elvåga som ble liggende under vann etter oppdemmingen i 1964. Øyene lå omtrent på høyde med Garfangåsen. En privateid hytte på den sørlige øya ble revet i 1950 da Elvåga fikk drikkevannsrestriksjoner.

Brokkenhustjern. B6 Ski/Oslo. Vann mellom (og sammenhengende med) Sværsvann og Sætertjern.

Bronåssetra. E1 Lørenskog. Se > Skihytta.

Brudalen. (Helvetesdalen) F2 Rælingen. Dalen sør for Marikollen skianlegg til Ramstadsjøen. Navnet Helvetesdalen brukes særlig om sørlige del av dalen. Dalen er kronglete og tømmerkjørerne kjørte seg lett fast her, noe som ga opphavet til navnet.

Bråten. (Bråtan) :: A3 Oslo. Ved vestenden av Nøklevann. Sannsynlig ryddet allerede før svartedauden i 1350. Tidligere også kalt Bølerbråten. Lå på 1700-tallet under Oslo Hospital, men ble solgt i 1842 til slakter Petter Pedersen. Så overtok Staib og i 1885 overtok kjøpmann H. A. Hansen. Bråten hadde en periode Sørli som husmannsplass. Familien Hansen hadde først plassen som feriested, men flyttet siden hit og fikk seg en rekke husdyr. Hele odden som i dag er badeplass, var da frodig frukthage med epletrær, pæretrær og bærbusker. Familiefaren var en stor naturelsker og tok med seg barna til plassene lenger inn i marka og lærte dem å svømme i en badekum han fikk laget nede i Nøklevann. Familien talte etter hvert ti barn, og det ble så trangt om plassen at Hansen fikk bygd et nytt hus 100 meter lenger inn fra vannet, som ble kalt Bjerkelund. I likhet med husene som en gang lå på Bråten, er det lett å finne ruinene etter Bjerkelund ved veikrysset rett ovenfor badeplassen.
I 1903 overtok Aker kommune plassen i forbindelse med oppkjøpet av Nøklevann til drikkevannskilde. Ole T. Messelt bodde her fram til han døde i 1960. Han var skogforvalter først for Aker kommune og siden Oslo kommune, og hadde både bolig og kontor i huset. Etter 1960 ble husene stående tomme og utsatt for kraftig hærverk før de ble revet i 1961.
Navnet ble sannsynligvis satt på plassen på 1700-tallet og kommer av bråte som betyr jordstykke ryddet ved bråtebrenning og siden tilsådd.
Det er nå opparbeidet badeplass og godkjent bålsted på den idylliske odden i Nøklevann.

Bråten ved Nøklevann
> Stort bilde

Bråten. E7 Enebakk. Tidligere plass i Rausjøgrenda bygd under annen verdenskrig. Disponeres nå av speidere. Fraflyttet i 1979. Sigfrid Bråten var siste beboer. Hun var født på naboplassen Høitomt i 1908. Familien bodde så på Myrsetra noen år før de igjen var tilbake i Rausjøgrenda. Sigfrid ble kalt den siste «skogskvinne» i Rausjømarka.
Plassen Gamle Bråten skal ha ligget nordvest for Bråten.

Sigfrid på Bråten i Rausjøgrenda.
> Stort bilde

Bråtan (Bråten). B2 Oslo. Langs veien mellom Nuggerud og sørenden av Fri-Elvåga. Tidligere husmannsplass under Ellingsrud gård og senere bolig og stall for tømmerkjørere. Eies nå av Friluftsetaten i Oslo kommune og brukes som bolig for ansatte.

Bukkeberget. A3 Oslo. 200 moh. Vest for Nøklevann nær Huldrekjerka.

Bukketjernet. (Bukkentjern, Bukkehornstjern) E67 Enebakk. 197 moh. Vest for Dæliseterfjorden. Oslo kommune Skogvesenet planla på slutten av 60-tallet å lage en vei fra Rausjøgrenda og inn forbi vannet langs Dæliseterfjorden. Planene ble forkastet etter blant annet påtrykk fra Østmarkas venner. Sannsynligvis navn etter formen som et bukkehorn.

Buskestedet. B2 Lørenskog. Vik og odde som er populær fiskeplass ved østbredden av Fri-Elvåga.

Buåsen. E1 Rælingen. Nord for Bjønnåsen.

Byberget. B6 Oslo. Vest for Sandbakken. Her var det utsikt mot byen. Speiderhytta «Blåhaug» ligger her. Dette var tidligere Norsk Speiderpikeforbunds hytte – de såkalte «blåspeiderne» – derav navnet.

Byhaugen. A4 Oslo. Høyde nordvest for Øgården.

Byseterhøgda. D7 Enebakk. Se > Kjerringhøgda.

Bysætermåsan. (Bysetermosen) D7 Enebakk. Myr med lite tjern (Bysetertjernet) ved veikryss mellom Fjell og Rausjøen. Myra strekker seg nordover mot Igletjern. Innfartsparkering, toalett.
En vei ble forsøkt anlagt fra litt nord for Bysæterkrysset, over myra mot Mosjøen i 1960. Det var tidligere eier av Rausjømarka And. H. Kiær som bygde veien som et alternativ til den allerede eksisterende veien til Rausjøgrenda. Veiplanene var også et resultat av tanken på å skille ut flere hyttetomter ved Mosjøen. Da Oslo kommune kjøpte skogen i 1965, ble både veiplaner og planer om hytteutbygging skrinlagt. Veien er fortsatt tydelig, men stopper brått inn mot Mosjøkastet etter en drøy kilometer.
Sør for Bysætermåsan, på sørsiden av veien, ligger speiderhytta Måsatun som opprinnelig var bolig tilhørende Rausjø Bruk. Her bodde familien Bråten, to voksne og fire barn, på 28 m2 fram til 1963. Husbonden Arne jobbet for skogeier And. H. Kiær som hadde satt opp det enkle huset i 1941. Oslo kommune overtok hytta i 1965 og speidere har disponert den siden 1968.

Bysætra. (Bysetra) D7 Enebakk. Sørøst for Bysætermåsan, under Kjerringhøgda. Var seter under By gård i Enebakk (Hammeren). Kaja Oline Knutsdatter var siste seterjenta på stedet – hun giftet seg i 1835 og paret bosatte seg på Bysætra. Den tidligere sommersetra ble nå helårsbolig. Senere husmannsplass under Rausjø bruk.
Lauritz Larsen var en av storjegerne på disse kanter og han bodde på Bysætra fra 1916 til 1930 etter å ha bodd på Skjelbreia.
Huset som står på plassen nå ble bygd ca 1840 og var det første huset i Rausjø med tre rom. Nå eid av Oslo kommune og disponeres som speiderhytte.

Tjuvslakt på Bysetra
Det fortelles om en gang lensmannen var på besøk i Bysetra for å se etter tjuvslakta elg. Det var nok ikke helt uten grunn at han kom denne dagen, for elgen var brakt til gards og gjemt unna på loftet. De kjente lensmannen godt og følte seg rimelig trygge på at han ikke skulle finne elgslaktet. Lensmannen ble budt kaffe og mens de satt i stua kjente lensmannen at han ble våt i panna. Han tok håndbaken og tørket av og da så han at det var blod på neven. Det var det ferske slaktet på loftet blodet kom fra. Denne gangen kunne ikke jegeren unnslå seg skylda.
Trond Burud, «Vandring i Østmarka naturreservat», 1997.

Bysetra.
> Stort bilde

Bysætra. F5 Rælingen. Nedlagt seter øst for Nordbysjøen, øst for Aborvannet. Seter for gården By. I drift fram til 1860-årene.
Byttingsdalen. (Buttingdalen) E4 Rælingen. Dal sørover fra Øvre Bjørntjerna. Navnet kan komme av butr, som betyr butt eller kubbe.

Bølemosen. (Bølermosen) F6 Enebakk. Sør for Bøletjern.

Bølersetra. E8 Enebakk. Se > Forfotsetra.

Bøletjernet. (Bøhletjern, Bølertjern) F6 Enebakk. 257 moh. Øst for Støttumfjorden, Børtervanna. Ved Kåterudmosan nord for tjernet lå en slipplass som under krigen hadde betegnelsen «Akeleie». Natt til 24. april 1945 slapp et britisk fly ned 13 kontainere og to pakker her. Dette var de siste slippene som ble gjort over Oslomarka under krigen. Rester av de rustne kontainerne kan fortatt finnes ved myra.

Børter gård. G8 Enebakk. Storgård i Eikebergdalen nord for Enebakk (Kirkebygda). Bygdelensmann Holm Holmsøn bygget gården i 1771, men gården ble første gang ryddet allerede på 1300-tallet. Den nå over 200 år gamle hovedbygningen ble fredet i 1922. Den store to-etasjers bygningen av tømmer har det aldri vært et malingstrøk på. Til gården hører Enebakks største private skogeiendom (ca 12 km2) som strekker seg langt nordover i Østmarka. Se også > Eikeberg gård.

Storgården Børter.
> Stort bilde

Børtervanna. (Børtervann) EF6-7-8 Enebakk. 193 moh. Østmarkas største vann. Tidligere flere vann som ble ett etter oppdemminger. Vannet ble første gang demmet opp med en lav dam som lå lenger nord enn dagens demning. Holmen denne første dammen lå ved, kalles fortsatt Gamledammen. Allerede på kart fra 1780 har imidlertid demningen sin nåværende plass. I 1830 var dammen ca 2 meter høy. Siste oppdemming ble gjort av And. H. Kiær som eide Rausjømarka fra 1907. Han økte først vannstanden med 4 meter i 1912 og i 1940 med ytterligere en meter. Vannet skal nå totalt være demmet opp ca 10 meter i forhold til opprinnelig vannstand. Målet med dammen var hele tiden å kontrollere vannet i Børterelva som i tur og orden ble brukt til å drive en «valkemølle» (til å stampe vadmelstøy mykt), kvern, sag og elektrisitetsverk. På Kiærs tid (1907 - 1965) var tømmerfløting elvas og dammens viktigste funksjon. Elva leverer stadig strøm gjennom samkjøringsnettet.
Foruten Børtervanna, besto opprinnelig vannet av Tangetjern, Delisæterfjorden, Støttumfjorden, Støafjorden, Kongsvika, Rennestrømmen (Trangene), Grisetjern, Indvannet og store og lille Breidsjøen. Vannene var før oppdemmingen bundet sammen med trange sund og elver. Se også > Eikeberg gård.
Gården Børter hadde den ca 25 fot store dampbåten Lerka på Børtervanna. Denne leide Kiær for fløting av tømmer sørover vannet fra Tangentjern. Båten er nevnt i boka «Livet på Skauen» av Ferdinand Aars som kom ut i 1937. Her fortelles det at eieren lot den gå til bunns om høsten og forklarte dette med at båten rustet så fælt hvis den lå på land. Båten skal ha vært i bruk i Børtervanna helt siden tidlig på 1900-tallet.
En rekke øyer og trange sund og kanaler gjør vannet til et yndet turmål for kanopadlere. Vannet var en viktig del for fløtingen av tømmer fra Rausjømarka via Glomma til Fredrikstad.
To beverpar ble satt ut i Østmarka i 1975 etter at dyret hadde vært utryddet i denne delen av marka i nærmere 100 år. Det ene paret bygde sin første hytte i sørenden av Børtervanna. Se også > Bever.
Vannet er et meget godt og populært krepsevann og krepsekortene til denne delen av Østmarka er ettertraktet i de få ukene krepsingen pågår i august. Krepsen skal ha blitt satt ut ved en tilfeldighet på 1850-tallet. Det sies at en gårdsgutt skulle levere en kurv med kreps som var fanget i Preståa ved Øyeren til prestegården i Enebakk. Han satte fra seg kurven på brua ved kirken, men kurven veltet og krepsen falt i elva. Krepsen vandret så opp elva til Børtervanna og fant seg tydeligvis til rette der. Krepsebestanden var etter en tid meget liten, og total fredning ble innført fra slutten av 50-tallet fram til slutten av 60-tallet. Da hadde bestanden tatt seg godt opp igjen.
Søndre del av vannet har drikkevannsrestriksjoner. Drikkevann tas ut fra demningen i sør. Vannet går for å være av meget høy kvalitet, og vannverket er blant de få i Norge som ikke bruker kjemiske tilsetninger for å få vannet renere.
Navnet kommer av det gammelnorske bjartr som betyr klar, lysende (om vannet). Navnet Børter har tidligere blitt skrevet både Byrtom (1400) og Byrter (1520).

Tjuvkrepsing på 50-tallet
Jeg husker det store skiltet som opplyste om krepseforbudet første gangen jeg var i Børtervanna. Jeg var 6 - 7 år og satt på tanken til onkels trehjulede Tempo motorsykkel. En av damsgutta rodde oss ut på holmen i Dæliseterfjorden. Selvfølgelig skulle vi krepse, og pinner med kjøtt ble satt ut i vannkanten. Oppsynet som skulle se til at det ikke ble krepset ulovlig hadde påhengsmotor på båten, så det var ikke vanskelig å høre når han kom. Da var det bare å slukke lyktene og gjemme seg til han hadde passert.
Trond Burud, «Vandring i Østmarka naturreservat», 1997.

Dampbåten Lerka på Børtervanna.
> Stort bilde

Bøvelstadholmene. E7 Enebakk Se > Tjuvholmene.

Bøvelstadnebben. E6 Enebakk. Øst for Deliseterfjorden, Børtervanna, søndre del av Korpåsen.

Bøvelstadsetra. (Bøvelstad, Bommelstad) n E6 Enebakk. Nordvest i Støttumfjorden, Børtervanna. Tidligere seter og husmannsplass under Rausjø Bruk, nå speiderhytte. Våningshuset som stadig står på plassen skal være fra slutten av 1700-tallet. Magnus og Adolf Pettersen som senere flyttet til Dammen i Rausjøgrenda, bodde her med sine foreldre og fem søsken fra 1903 til 1924. Plassen hadde hele åtte mål innmark og kunne fø både hest og kuer, og dyrket høy, poteter og grønnsaker. Bernt og Mary Bjørnholt bodde her på den uveisomme plassen fra 1939 til 1943. Han var født på Vangen og hun på Langbråten ved Bindingsvannet. Plassen hadde fastboende fram til 50-tallet.
Navnet kan komme av mannsnavnet Bodvar, eller det kan ha tilknytning til bever.
Nedenfor setra, ute på odden, ligger «jaktslottet». Hytta går under navnet Solberghytta og ble bygd i 1907 av Anna Kiær Solberg som var i slekt med Kiær som da eide Rausjømarka. Hun tegnet selv den store laftede bygningen, som først ble satt opp på Strømmen, for så å bli fraktet inn stokk for stokk med hest og satt opp på odden i Støttumfjorden. Anna Kiær Solberg leide hele neset mellom Deliseterfjorden og Støttumfjorden av skogeier Kiær fra 1933, og hadde dermed også ansvaret for Bøvelstadsetra. Hun var ivrig kunstmaler og fikk bygd et ateliér i forbindelse med hytta. Stedet ble flittig besøkt av folk fra Oslos kulturmiljø, særlig musikere og malere. Hytta er stadig i samme families eie, og det er nå tredje og fjerde generasjon som benytter den.

Lang vei til jordmor
Mary forteller om da hun skulle ha barn på Bøvelstad i vårløsinga i 1939. Hun ville inn til sivilisasjonen for å føde, men det var ikke lett. Gravid i niende måned måtte hun vasse gjennom overvannet på Støttumfjorden og videre helt til Tangen (ca 2 km). Vannet rakk til knærne, av og til lenger. Hun fikk barnet nokså fort da hun kom til land. En uke etter var all isen gått på Børtervann.
«Østmarka», Sigurd Senje 1974.

Bøvelstad i dag.
> Stort bilde

Bøvelstad i gammel tid.
> Stort bilde

Bøvelstadsvarttjern. E6 Enebakk. 235 moh. Nord for Bøvelstadsetra, Børtervanna.

Bålsteder. Se liste over > Godkjente bålsteder.

Bårliseter. E4 Lørenskog. Ved østsiden av Røyrivannet, ikke nøyaktig lokalisert. Seter under gården Bårli helt nord i Lørenskog, nær Sentralsykehuset. Seterdriften må ha startet etter 1727. Seterrettighetene ble solgt til Losby bruk for 200 kroner omkring 1900.

Bårlisetern, Nordre og Søndre. E4-5 Lørenskog. Åser øst for Røyrivannet.

Båthusbakken. A3 Oslo. Bakke ved Sarabråten ned mot Nøklevann og båthuset som lå her på Heftyes tid. Bakken var populær hoppbakke til langt ut på 1900-tallet og ble regnet som Østkantens Holmenkollbakke. Kong Olav hoppet i bakken flere ganger. Se også > Sarabråten.

Hopprenn i Båthusbakken ved Sarabråten.
> Stort bilde