Frie Fuglers Forlag, Postboks 69 Bøler, 0620 Oslo. E-post: post@frie-fugler.no

  Thomassen

> MER OM BOKA

 ARTIKKEL   |   FAKTA   |   TEKST FRA "ØSTMARKA FRA A TIL Å"

Artikkelen nedenfor er hentet fra "Nytt fra Østmarka" nr. 4/02 i serien «Stuene i Østmarka».
Tekst: Even Saugstad.
Artikkelen er kun i liten grad ajourført etter den sto på trykk

Vangen:
Skistue med helårsattraksjoner
Skiforeningens storstue i Østmarka kan by på spennende opplevelser og  et allsidig turterreng både for turfolk som kommer innom og for skoler og barnehager som er på leirskole her. Bestyrer Roy Knudsen med sine seks kollegaer sørger for at alle trives på Vangen.

OBS: Artikkelen er fra 2002, fra bladet til Østmarkas venner; «Nytt fra Østmarka»

– La folk få et positivt forventningsbrudd, sier Lars Maanum som steppet inn i fjor som Roys kompanjong på Vangen. Og et «positivt forventningsbrudd» forklarer Lars med at mange kommer til Vangen og forventer vafler og enkel lapskaus, og får noe langt bedre. Firmaer som legger arrangementer til stua kan gjerne bli møtt med en meny som inneholder kremet skogssoppsuppe med selvplukkede kantareller, reinsdyrfilet og lune bjørnebær med is.
   Men også de vanlige turgjengerne blir godt traktert på den populære stua sør i Østmarka, lover Lars og Roy. Her er disken full av kanelboller, skolebrød, vafler og andre godsaker hver eneste dag. På gode skisøndager kan det gå mangfoldige liter vaffelrøre, men skiføret i Østmarka har de siste årene vært meget varierende, beklager de to og skulle ønske seg flere turgåere både på hverdagene og i helgene.
   – Det har dessverre vært en nedgang i bruken av marka blant de unge, sier Roy. Han husker tider da det var kø til langt ut på tunet, men det var på 70-tallet da foreldrene hans drev stua. Nå er det for en stor del barnehager og skoleklasser som gjør det mulig å holde en stue som Vangen igang. – Men vi har da noen stamgjester blant de vanlige turgjengerne som stua opprinnelig ble bygd for, forteller Roy og nevner Lillian som er innom sua omtrent daglig og skal feire sin 80-årsdag på Vangen nå i høst.

Oppvokst på Vangen
Roy kjenner skogen rundt Vangen som sin egen bukselomme. Ikke rart, siden han selv er vokst opp her. Han gikk på skole på Siggerud, så det var et drøyt stykke å gå for en guttepjokk helt ut til Fjell der skolebussen tok ham det siste stykket. Foreldrene hans, Knut og Lisa drev stua fra 1973 til 1987, så det var som å komme hjem igjen da han overtok som bestyrer i 1997.
    Også Lars har hatt et langt og godt forhold til Vangen og Østmarka. Han er vokst opp på Abildsø og minnes mange turer innover til disse traktene av marka. – Jeg har alltid levd for Østmarka, nå lever jeg i tillegg av den, sier han.
    Lars var tidligere styrer for Steinbråten naturbarnehage, en nyttig bakgrunn på Vangen som omtrent hver uke har skoleklasser eller barnehagegrupper på tre-dagers leirskole. Lars sprudler over av aktivitetsidéer som han tester ut både på barn og voksne. Flere og flere firmaer kommer hit for å ha møter og såkalte «kick-off», og her får de et skreddersydd opplegg som kan inneholde både kanopadling, øvelser i felles problemløsning og spennende safari i Østmarka naturreservat. Bedriftskonkurransen «Midt i blinken», er også populær. Denne uhøytidelige kappestriden tester ferdigheter i både spydkasting, bruk av pil og bue og hesteskokasting.
    Også bryllup, konfirmasjoner og andre festligheter arrangeres på Vangen.

Aktivitetssenter og mini-dyrehage
De seks hestene på stedet er populære hos barna som er på leirskole her. I tillegg holder sauene Ulla og Bædi og et ukjent antall kaniner hus i stallen. En gris med ukjent opphav har også holdt til her i perioder. Den ble aviskjendis etter at den rømte fra Vangen og ble funnet igjen på Rustadsaga. Nå har den rømt igjen og den har blitt observert både i det indre av Østmarka og på Linderud (!), så Vangen-folket har liten tro på at den vil komme tilbake.
    Foruten å glede de yngste, gjør hestene det mulig å ankomme Vangen på standsmessig vis. Med kanefart med fakler og solbærtoddystopp om vinteren eller med vogn om sommeren kan fest- og møtearrangører bestille transport de drøye tre kilometerene inn fra Bysetermosen.
    Når det er snø i Østmarka, ligger Vangen midt i hjertet av rødmerkede løyper. Og Roy lover god preparering – noe han trygt kan gjøre siden det er han selv som for en stor grad besørger den. På vinterføre er Vangen målet for folk som starter fra alle kanter av Østmarka; drabantbyene i Oslo øst, Nuggerud, Losby, Flateby og Enebakk. På sommerføre kommer de fleste inn fra Bysetermåsan, en strekning som både kan forseres med sykkel og med barnevogn.
    Kanoene som leies ut er også populære. En dagstur på den snaut fire kilometer lange Mosjøen, med mange viker og smale sund og flere beverhytter som er bebodd, kan friste mange. For de som vil ha lengre turer, er det kort å bære over til Tonevann eller Rausjøen og eventuelt trille videre til det store Børtervann. Med Tonekollen, Kjerringhøgda og Østmarka naturreservat tett ved, er det også mange spennende fotturmål i området. Flyktningeruta går også over tunet på Vangen.

Overnatting midt i skauen
Skiforeningen hadde sett etter egnet sted for en hytte i Østmarka i mange år før Vangen ble reist i 1960. Både Guldsmeden og østsiden av Elvåga ble vurdert. Men så kom krigen og drikkevannsrestriksjoner på Elvåga. And H. Kiær som eide Rausjømarka, ga Skiforeningen gratis tomt ved Mosjøen og den nye stua kunne innvies i februar 1961. Skiforeningens årbok kunne fortelle om regnvær på åpningsdagen, noe som vitner om dårlige vintrer også den gangen.
    Skiforeningen mente overnattingsmuligheter var helt nødvendig for en markastue så langt til skogs. I dag er det kun unntaksvis vanlige turgåere bestiller overnatting på stua. Den enkle 60-talls innredningen på soverommene holder fint til skoler og barnehager. – Firmaer som leier seg inn for en natt ser på dette som en artig kuriositet og lar seg ikke skremme av køyesenger og do på gangen, sier Lars.

Historisk sus
Som så mange andre steder i Østmarka, har også Vangen fortid som seter og husmannsplass. Her lå setrene til gårdene Ranum og Rud ved Øyeren. Siden ble det husmannsplassene Øvre og Nedre Vangen. Nedre Vangen står fortsatt og er kraftig restaurert og bebodd av folk fra Friluftsetaten i Oslo kommune som nå eier både plassen og hele Rausjømarka. Nedre Vangen var i drift som småbruk med dyr fram til 1955. Her var turfolk velkommen inn på en kopp kaffe og en prat før Skiforeningen bygde sin stue der Øvre Vangen lå.
    Kaffe og markaprat kan også Lars og Roy med ektefellene Mona og Wenche by på – i tillegg til alt det andre av aktiviteter, severdigheter og mat. Den meget gode lokalkunnskapen til folket bak disken er utvilsomt med på å gjøre Vangen til et sted med sjel, et sted som er verdt et besøk.

Gamle-Vangen eller Nedre vangen slik det så ut omkring 1930, lenge før Skiforeningens storstue ble reist på åsen til venstre. De fleste husene står fortsatt og er godt vedlikeholdt. (Foto: Alfred Janson)

 

Fakta: Vangen
Beliggenhet:  Øst for Mosjøen i enden av veien fra Bysetermåsan
Åpningstider: 10.00 til 15.00 alle hverdager
   10.00 til 16.00 lørdag og søndag
Tlf.: 64 86 54 81
Sitteplasser: ca 100
Sengeplasser: 58 (16 rom)
Byggeår: 1961
Bestyrere: Roy Knudsen og Frank Westlie
Eier: Skiforeningen
Avstander: P-plassen, Bysetermåsan: 3,5 km
            Sandbakken 7 km
            Fjell (Enebakkveien): 6 km
            Mariholtet: 13 km
            Losby: 10 km (på ski)
Nettsider:  http://www.vangenskistue.no


Vangen. D6 Enebakk. Serverings- og overnattingssted vest for Mosjøen. Populær som leirskole for barnehage- og skolebarn. 48 sengeplasser og stor kafeteria. Stedet har hester som både blir brukt til kanefart og som «attraksjon» for gjestene. Også de andre dyrene; kaniner, sauer og høns er populære. Tomta ble gitt til Skiforeningen av firmaet And. H. Kiær som eide skogen, og bygningen sto klar til å ta imot turfolket i 1961, etter at Skiforeningen helt siden 1930-tallet hadde sett etter egnet sted i Østmarka. Arkitektene Henning Astrup og Eivind Hellern har tegnet stedet. Her er det nå utleie av kanoer, og det er godkjent bålsted på vollen nedenfor serveringsstedet.
   Dagens vertskap (2012) er Roy Knutsen og Frank Westlie. Roy har vokst opp på Vangen – bodd der siden han var 11 år og foreldrene hans var vertskap. Etter noen års opphold var han igjen tilbake på gamle trakter og overtok driften sammen med kona Mona i 1997. De seneste årene har Frank vært kompanjong.
Vangen var opprinnelig to plasser. Begge stedene var setrer men ble tidlig på 1800-tallet husmannsplasser under Rausjø bruk. Øvre Vangen het opprinnelig Ranumseter (eller Randemvangen), og var seter under gården Ranum sør for Øyeren. Nedre Vangen het Ruiseter (eller Rueseter, Rudsetra) under gården Rud som også lå sør for Øyeren.
   På en av Vangen-plassene skal den legen­dariske jegeren Per Vangen, «Gamle-Per», ha bodd på slutten av 1700-tallet. Han ledet blant annet flere jaktselskap fra John Colletts gods på Flateby. Per hadde jobben med å ringe inn bjørnen slik at storkarene kunne skyte den.
Nedre Vangen gikk også under navnet Pernilleroa etter Pernille Jakobsdatter, som levde fra ca 1790 til 1877. Ektemannen døde tidlig, og de siste snaut 40 årene bodde hun her som enke. Plassen var i drift som småbruk med dyr fram til 1955. Nedre Vangen er restaurert og eies av Oslo kommune, Bymiljøetaten, som leier den ut som bolig for ansatte.
   De siste som hadde gårdsdrift på Øvre Vangen var Bernhard Bjørnholdt med familie, og etter ham bodde sønnen Bernt med kona Mary her en kort periode fram til 1956. Bernt og Mary må regnes blant Østmarkas siste virkelige skogspar. Etter at de giftet seg bodde de først på Langbråten ved Bindingsvann hvor Mary kom fra, flyttet så til den øde plassen Bøvelstad nord for Børtervann, og så til Skjelbreia og til sist Vangen. De holdt husdyr på alle plassene, og både på Skjelbreia og Vangen var turfolk velkommen innom for en kaffe eller en brus og en prat.
   Navnet Vangen er en kortform av Randemsetervangene.

> TIL TOPPEN AV SIDEN