|
TUR
|
Til
17. mai-plassen
Turbeskrivelse Husmannsplassen Sør-Skytten ble muligens ryddet så tidlig som midt på 1600-tallet. Omkring 1900 flyttet siste husmann ut og husene sto tomme fram til sagbruksarbeidere fra Losby bruk inntok stedet i 1928. En såkalt lokomobil - et dampdrevet mobilt sagbruk - ble satt opp og var i drift fram til 1934. Tømmer fra området ble her saget opp til plank og bord og fraktet på isen over Elvåga til Visperud ved Strømsveien. En ny sagbruksperiode startet noen år senere og varte til 1947. Dampkjelen og andre rester fra sagbruket finnes fortsatt ved Sør-Skytten.
Fra Sør-Skytten følger vi blåmerka videre nordover og får glimtvis utsikt over Sør-Elvåga. Ved neste stikryss tar vi til høyre og kommer opp på Næsløypa som har fått navn etter eneboerbrødrene Alfred og Johan Næs som bodde i området i første halvdel av 1900-tallet. Her ser vi også på kartet noe som kalles Cudrioberget. Stedet har fått navn etter brukseier Peder og Karen Cudrio som eide store deler av Østmarka på 1700-tallet. Her, og på det som fikk navnet Cudrios stein, skal Peder og senere Karen ha hatt sin faste hvileplass på befaringsturene i Losby- og Rausjøskogen. Lønnsutbetaling til skogsarbeiderne skal også ha skjedd her fra denne knausen og fra Cudriobakken. Første stikryss kalles Skråbakkhølet og i dette området var det Friluftsklubben hadde sine samlinger på 17. mai, stedet som fikk navnet 17. mai-plassen (mer om stedet, se nedenfor) Returen til Sandbakken kan gjøres samme vei, eller du kan gå en runde via Kastvangen og Eggemosen og videre ned Flyktningeruta til Slepptjern og Sør-Skytten. Alternativ vei herfra går sørover langs Eriksvann og så vestover forbi Griseputten og Tømmerholtjern til Sandbakken. Flere turforslag i området rundt Sandbakken > HER 17.
mai-plassen og Friluftsklubben Friluftsklubben ble stiftet i 1923 og arrangerte turer i Oslomarka hver søndag for sine medlemmer. Friluftsentusiastene startete med skilting og merking av stier i Østmarka i 1925. Etter få måneder var et stort område sørvest i Østmarka ferdig skiltet og turfolket som tidligere hadde holdt seg til veiene, begynte nå å bruke stinettet i marka. Hvorfor foreningen valgte seg området her inne for markering av nasjonaldagen, er vanskelig å si. Dette var helt i utkanten av deres område med skilting og blå-merking, og også langt fra folk men kanskje nettopp derfor ble området ved Skråbakkhullet valgt for 17. maifeiringen. Den tiden friluftsklubben var aktiv bodde det folk på både Skytten og Sør-Skytten. Et tydelig minne etter klubbens første innsats er fortsatt synlig og nyttig på den blåmerkede stien øst for Smalvann. Friluftsklubben bygde her møysommelig opp trappetrinn nedover den bratte lia. Med et bidrag på 500 kroner fra A/S Akersbanerne gikk klubben så i gang med klopplegging over bekker og myrer i Østmarka. Akersbanerne hadde trikkelinje til Oppsal og var således interessert i at folk ble trukket ut i marka øst for byen. Ekebergbanen hadde tidligere gitt klubben tilskudd til skilting. Interessen for friluftslivet økte nesten raskere enn friluftsklubben rakk å merke ruter. Positiv innvirkning på bruken av Østmarka disse årene, hadde også byggingen av Østmarksetra i 1926 og nye utvidelser av buss- og banenettet i østlig retning. Friluftsklubbens brosjyre med turforslag for Østmarka hjalp også på å få folk ut. Klubbens oppgaver og aktivitetsområder utvidet seg stadig og tok etter hvert mer form som en lokal turistforening. De gikk derfor i 1936 inn for å stifte en forening som skulle ta seg av deres praktiske og utadrettede oppgaver, og Oslo og Omegn Turistforening ble startet. For få år siden (2000) så en ny forening ved samme navn dagens lys. Dagens Friluftsklubben har sitt utspring i ungdomsmiljøet i Turistforeningen i Oslo. Som den historiske navnebroren arrangerer også Friluftsklubben turer i Marka og har sin egen hytte i Nordmarka ved Tømte. "Nye" Friluftsklubben: www.friluftsklubben.no
Medlemmer av friluftsklubben på 17. mai-plassen.
(Kilde: "Østmarka fra A til Å", www.frie-fugler.no)
|
|
|