Til Bygdøy og Fornebu
Bygdøy ligger bare noen få kilometer fra sentrum, men er likevel så landlig som det går an å være. Fornebu er den neste halvøya vi skal besøke, og også denne har blitt en stille oase etter at flyplassen ble nedlagt. Turen starter på landets mest brukte sykkelvei.

Fakta finnes >>HER.

>> STØRRE KART

Vi starter fra Rådhusplassen, sykler langs bryggekanten på Aker brygge, og triller over kanalbrua i enden av Bryggetorget. Vi tar til høyre ut til rundkjøringen i Munkedamsveien, og er nå ute på det godt skiltede sykkelveinettet vi skal følge en del av turen.

Vil du ha litt mindre folk å kjøre slalåm mellom på det populære bryggeområdet tar du opp Dokkveien og direkte inn på sykkelveien i Munkedamsveien.

Frognerstranda – «sykkelautostrada»
Klemt mellom høyt stablede konteinere på Filipstad og motorveien går sykkelveien, men etter en kort strekning blir båthavn og grøntanlegg sykkelveiens langt triveligere selskap. Vi passerer marinaen ved gjestehavna og brua ut til den karakteristiske bygningen Kongen. Her var det tidligere restaurant, revyscene og musikklubb, men stedet ble bygget om til kontorer på 80-tallet.

Frognerstranda er landets mest beferdete sykkelvei, og i rushperiodene er sykkeltrafikken meget stor og tempoet ofte meget høyt. Senere på kvelden og i helgene dominerer tursyklister og rulleskøytebrukere.
Innerst i Frognerkilen tar vi av mot Bygdøy og følger veien noen hundre meter. Bygdøy var en gang feriemål for kondisjonerte Oslo-borgere. I 1876 hadde øya 266 fastboende og 781 sommergjester, mens det nå bor godt over 3000 her. Sommerhus og hytter er borte, men turistene dominerer fortsatt: både utenlands- og utenbysturister som besøker museene og Oslo-folk som bruker de mange badeplassene. Og syklister på sykkeltur!

Rodeløkken kafé på Bygdøy – trivelig serveringssted med lange tradisjoner.

Rodeløkken kafé
Åpne jorder og gressende husdyr er det første som møter oss på Bygdøy. Vi tar første vei til venstre mellom to engstykker og kommer til Rodeløkken kafé, et meget sjarmerende sted med utsikt ned mot Frognerkilen. De mange utebordene er ofte fullsatte, særlig i helgene. Rodeløkken kafé har ikke noe med Rodeløkka ved Carl Berners plass å gjøre. Rodeløkken på Bygdøy har navn etter en tidligere eier av stedet, generalkonsul Ernst Rohde. Det har vært serveringssted her siden 1873, men bygningene som står her i dag er i hovedsak bygget under og etter krigen. Stedet er åpent alle dager fra mai til september.

Vi følger den gruslagte turveien videre, og kan skimte låven til Bygdøy kongsgård i skogen mot høyre. Over halvparten av Bygdøy-landet tilhører Kongsgården. Hovedbygningen på gården er fra 1730, og det var her landets høyeste embedsmenn holdt hus. Senere overtok dansk-norske og svensk-norske konger. Kong Karl Johan hadde planer om å anlegge en sammenhengende park fra Bygdøy til Slottet i Oslo, noe som dessverre ikke ble realisert.

Kong Olav 5. brukte i mange år stedet som sommerbolig. Nå står gården foran en omfattende restaurering og er ubebodd. Gården har i dag melkekyr, sauer og hester, og det dyrkes frukt og korn. Selvplukk av mais har blitt et populært tilbud på kongsgårdens marker.
Kongelig historie følger oss hele veien rundt Bygdøy. Vi passerer porten til Oscarshall, som vi hadde fint utsyn mot tidligere på turen. Den staselige bygningen med tårn og bueganger ble reist av Kong Oscar 1. midt på 1800-tallet som et lystslott med omliggende parkanlegg. Slottet har malerier av nasjonalromantikerne Adolph Tidemand, Hans Gude og Joachim Frich og en serie statuer av gamle norske konger. Slottet er åpent for publikum i sommerhalvåret.

Det begynte med vikingene
Vi kommer ut på bilveien igjen ved Folkemuseet. Dette er blant landets mest besøkte turistattraksjoner. Kong Oscar 2. startet samlingen av gamle norske hus på Bygdøy på slutten av 1800-tallet og dannet grunnlaget for Folkemuseet som ble åpnet her i 1902. Det store museumsområdet har både bygninger fra middelalderen, gårdstun fra 1700-tallet, en bensinstasjon fra 1928 og det sist oppførte er en hel tre-etasjers bygård fra 1865. Museet er åpent alle dager.

Vikingskipshuset er det neste museet vi passerer. Her kan du ta de omlag 1100 år gamle båtene Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet i nærmere øyesyn. Det 22 meter lange Osebergskipet ble gravd ut i Vestfold i 1904, og regnes som det rikeste gravfunnet fra vikingtiden i Norge. Museet ble åpnet i 1926.

Flere båter, men av nyere dato, blir det på Bygdøynes dit vi nå setter kursen. Det kan være en del trafikk i feriesesongen, og sykkelfelt/sykkelvei er det lite av her, så vær oppmerksom. Frammuseet, Kon-Tiki-museet og Sjøfartsmuseet er store turistmagneter på Bygdøy. Hvis du vil holde deg utendørs, er parkanleggene rundt museene flotte, og her ligger også Gjøa som Roald Amundsen førte gjennom Nordvestpassasjen i 1903 - 06, til fri beskuelse. Fra Bygdøynes går det båt inn til Rådhusbrygga i sommersesongen.

I krysset Theodor Løvstads vei/Konsul Schjelderups vei på Bygdøy, ikke langt fra vår foreslåtte rute, står denne statuen, «Sykkelpike» av Fritz Røed (1968) bekostet av Selvaagbygg AS.

Nå sykler vi tilbake langs Bygdøynesveien og inn på Admiral Børresens vei som etterhvert blir helt bilfri. Vi følger de små villaveiene videre mot sørspissen av Bygdøy, og blir hjulpet fram av skiltene «Gangvei til Huk». Vi får grønnere og grønnere omgivelser og kommer til slutt ut i de store parkområdene ved den populære badestranda. Her er det både kiosk og kafé, fine piknik-muligheter og plasser for ballspill. Og ikke minst en fantastisk solnedgang over Bærum og Fornebulandet. Foretrekker du tekstilløs bading, ligger naturiststranda litt lenger vest. Stranda ble anlagt på 80-tallet – ikke uten protester fra enkelte. Men også da Huk tidlig på 30-tallet ble gjort om til felles bad for begge kjønn, kom det kraftige innsigelser...

Til paradis
Kongeskogen dekker hele den vestre delen av Bygdøy. I denne tette, trolske skogen går det et stort nett av gode stier og turveier. Prins Frederik av Hessen startet å anlegge turveiene da han var visestattholder i Norge tidlig på 1800-tallet. Kong Karl Johan og Oscar 2. ivret også for å bygge veier i sin skog. 9,5 km opparbeidet turvei og nesten like mange kilometer god sti går gjennom skogen på kryss og tvers, så her er det mange muligheter.

Vi velger den asfalterte Christian Frederiks vei opp fra parkeringsplassen ved Huk. Veien er stengt for biltrafikk, flat og fin og med utsikt over sjøen. Kan man ønske mer? I neste kryss ligger badeplassen Paradisbukta ned til venstre. Bukta bærer sitt navn med rette. Under slanke furutrær, vestvendt og med naturlige terrengformasjoner som innbyr til rast, bading og soling ligger badestranda som har langt mindre folk enn Huk.

Rolig furuskog, svaberg og langt mindre folk enn på badeplassen Huk lenger ut på Bygdøy karakteriserer Paradisbukta.

Etter en rask dukkert fortsetter vi langs sjøen, nå på grusvei som etterhvert stiger litt opp i høyden. Den rolige kystlinja blir erstattet med bratte klipper og stedet går under navnet «Panteren». Dette er badeplassen for de tøffeste som her kan velge seg naturlige stupetårn med opp til 13 meters fritt fall før de treffer vannet.
Turveien ender i en bilvei for noen meter, før vi igjen smetter rundt en bom som gir tohjulinger og fotgjengere enerett til veien. Vi er nå ved parkeringsplassen ved båthavna som tidligere var Bygdøy sjøbad. Her var det fram til 50-tallet friluftsbad og sommerrestaurant med utendørs revyscene.

Fra grusvei til motorvei
Vi følger turveien i utkanten av det store jordet og tar et siste overblikk over Kongens gress og Kongens ugress, Kongens kuer og Kongens sauer før vi sykler opp den lille bakken mot Hengsenga der veien blir noe bredere og farbar for biltrafikk. Vi kommer ned ved tennisbanene ved Sjølyst og hører biltrafikken på E18 lenge før vi ser den.
Herfra følger vi sykkelveien videre vestover, hvis du da ikke heller vil avslutte turen med sykkelveien tilbake langs Frognerstranda, eller trikk eller tog fra Skøyen.

Sykkelveien går på sjøsiden av E18 i grønne omgivelser hele veien til Fornebu. På området ved Sjølyst kan det bli store endringer både for bilister, fotgjengere og syklister i løpet av 2005 - 2007. Det planlegges å bygge om den tidligere messehallen til boliger. Utbyggerne ønsker å legge Sjølystveien under lokk langs det nye boligområdet, slik at gang- og sykkeltrafikken får en støy- og eksosfri trasé langs fjorden.

Området langs Bestumkilen går under navnet Maritim etter tidligere båtbyggerier som lå her. Det er fortsatt mye maritim aktivitet i området, med både småbåthavner og base for Oslo kajakklubb og Oslo Kvinnelige Roklubb. Vi passerer Hydros og Gjensidiges gedigne kontorbygg på venstre hånd før vi sykler over Lysakerelva og kommer inn i Bærum kommune.

Nansens hjem Polhøgda
Sykkelveien tar av til venstre der E18 forsvinner inn under Lysaker-lokket. Vår vei er merket med sykkelsymbol og «Sandvika». Vi svinger opp rundt kontorbygget og får et lite glimt av fjorden og Bygdøy mellom de høye kontorkompleksene som ble oppført i 1990-årene. I Y-krysset nær toppen tar vi til venstre – men ikke der det er skiltet som sykkelvei. Vi vil nemlig heller sykle småveier langs sjøen enn sykkelveier langs hovedveien.
Vi kommer opp i Dicks vei som vi følger mot venstre. Vi får fin utsikt over fjorden fra den nesten bilfrie veien som først svinger mot venstre, så mot høyre. I den brå venstresvingen nesten nede ved sjøen tar vi rett fram inn stien langs gjerdet. Den gode stien fører oss opp i Fridtjof Nansens vei. Vi tar til høyre og får snart en stor, staselig murbygningen med tårn og karnapper til høyre for oss. Dette er Polhøgda, huset Fridtjof Nansen fikk bygget i 1900 og bodde i sine siste leveår fram til 1930. Nå er det Fridtjof Nansens institutt som holder til her. De driver med forskning på internasjonale forhold omkring miljø, energi og ressursstyring.

Vi tar til venstre ned Parkveien og kommer ut i Snarøyveien. Her tar vi til venstre på sykkelveien. Vi sykler forbi det store, nye hovedkontoret til Telenor – to svære bananformede bygg rundt en gedigen plass, og parkanlegg mot sjøen. Sving gjerne en tur innom!

Telenors hovedkontor på Fornebu har original arkitektur og er rikt utsmykket.

Nedlagt flyplass
Fornebu lufthavn ble lagt ned i 1998 etter nesten 60 års drift. Nå (2003) ligger de store flatene og venter på storinnrykk av næringsliv og boliger. Det gamle flyplasstårnet som ligger til høyre for oss er foreslått vernet sammen med den første terminalbygningen i tre, med sin originale, runde restaurant.

Sykkelveien opphører brått ved Rolfstangveien, og vi velger å ta til venstre her og utsetter på den måten møtet med den forholdsvis trafikkerte Snarøyveien.

Badeplassene Rolfstangen og Pelvikodden ligger 400 - 500 meter øst for oss. Vi venter med badet, og sykler i stedet opp Pelvikveien og til høyre i Halden terrasse, og kommer ned på Snarøyveien like ved det smale landstykket mellom Fornebu og Snarøya. Vi følger veien forbi Snarøya kirke og tar til høyre inn Fürstveien. Vi holder til venstre ned Fürstlia og kommer ut på gangvei skiltet mot «Stranden» som tar oss de siste metrene ned til badeplassen. Fûrststranda

Åpen retur
Vi kan returnere etter samme rute som vi kom, eller følge den korteste veien på/langs Snarøyveien.
Vel tilbake ved E18 har vi flere muligheter for å avslutte eller fortsette turen. Den som vil ha en lengre tur, kan tråkke videre mot vest, for eksempel til Sandvika. Det er ikke så mange sykkelveier på denne strekningen, men mange muligheter til å velge rolige villaveier sør for motorveien. Fra Fornebuavkjøringen til Sandvika er det ca 7 km. Du kan også ta toget tilbake fra Lysaker stasjon eller som oss sykle tilbake den veien vi kom. n

Fornebu i endring
Det gamle flyplassområdet er under stadig utbygging og omlegging. Snarøyveien ble raskt etter nedleggelsen flyttet ut der flystripa tidligere var. Nye veier vil komme til, slik at kartet vi presenterer her i boka vil være foreldet etter få år. Det vil ganske sikkert blant annet bli mulig å sykle langs vestsiden av halvøya om noen år, slik at Snarøyveien og Oksenøyveien blir knyttet sammen.
Fornebu planlegges som en grønn bydel, gjennomskåret av parker og grøntdrag, og med god tilgang til sjøen på alle kanter.

Fakta finnes >>HER.

Ajour pr. mars 2003.

> TIL TOPPEN AV SIDEN