SYKKELTURER I SKOG OG FJELL

Med gondolbane kommer vi raskt opp og inn i den storslåtte fjellheimen. Her i det sørøstre hjørnet av Hardangervidda har vi mange kilometer nesten bilfri fjellvei å boltre oss på. Veiene byr på lite stigning og er meget familievennlige. Sykkelturen kan gjerne kombineres med fotturer i fjellet.

Fakta for turen > her

Gondolbanen Krossobanen har tatt turister og fastboende opp fra den ofte skyggefulle dalen til Hardangerviddas flate vidder siden 1928. Foto: Rjukan turistkontor, Ove Bergersen

Krossobanen var Nord-Europas første gondolbane for persontransport. Den ble anlagt i 1928 av Norsk Hydro for at Rjukanfolket skulle komme seg opp fra den trange, mørke dalen til de mer solrike viddene. Banen frakter stadig turister og fastboende til fjells, og tar gjerne med både en og to sykler.

Rjukan blir omtalt som «turismens vugge i Norge». Rjukanfossen ble tidlig kjent som en av Europas største naturattraksjoner. Allerede på 1700-tallet kom turister hit for å la seg imponere av det veldige vannfallet. Sett gjerne av tid til et besøk på Vemork kraftstasjon, som nå er Norsk Industriarbeidermuseum. Stasjonen og fergen på Tinnsjøen var, i likhet med kraftstasjonen, sentrale i sabotasjen av tungtvannsproduksjonen under krigen.

Til fjells med gondolbane
I gondolbanen oppover fjellsiden til Gvepseborg har vi god tid til å studere Rjukan fra oven. Banen løfter oss 500 meter, og under oss snirkler anleggsveien seg oppover i krappe svinger og bratte bakker. Veien er steinete, ofte bare som en sti. Vil du spare de få kronene gondolturen koster, tar du pedalene fatt i bunnen og tråkker deg oppover. Det gjorde de tøffeste av deltakerne i Sabotørrittet som i flere år gikk fra Rjukan via Kalhovd og Atrå, og tilbake til Rjukan.

Gvepseborg er toppstasjonen, og ligger 890 moh. Her er det kafé, og fra utsiktsplattformen på toppen av heishuset tar vi det siste overblikket over Rjukan og dalen før vi sykler mot de åpne viddene.

Veien stiger bratt opp gjennom bjerkeskogen, før vi kommer opp på fjellet. Vi holder til venstre i veikrysset ved kraftlinja. Den eneste biltrafikken vi møter, er hytteeierne på vei til og fra hyttene ved Gvepseborg, og en og annen bobilturist.
Vi er på mellom 1000 og 1100 meters høyde, og skal bli der resten av dagen. Veien går i rolig, karakteristisk Hardangervidda-terreng uten de bratte overraskelsene. Bak oss har vi et flott skue mot den karakteristiske Gaustatoppen.

Tungtvannssabotørene
Parallelt med veien, omlag 3 km lenger vest, går den merkete turstien mellom Gvepseborg og Kalhovd. Langs denne ligger den selvbetjente Helberghytta, oppkalt etter Claus Helberg – en av tungtvannssabotørene og en sentral person i Den Norske Turistforening. Vil du dele opp sykkelturen til Kalhovd, er en avstikker pr fot til denne turisthytta å anbefale.
Ved Nedre Grottetjørn får vi kontakt med de oppdemmede vannene i området. Etter å ha syklet langs Grottetjønna kommer vi til Gøystvatnet, som etter oppdemmingen henger sammen med Kilsfjorden, Kalhovdfjorden og Sprogen. Det er damanleggene og kraftverkutbyggingen som er grunnen til at veisystemene ble laget i området. Allerede på 1930-tallet var det vei helt til Gvepseborg. Flere tiår tidligere sørget Norsk Hydro for vei fra Atrå til damanlegget ved Kalhovd.

Haraldshovda og Vegardshovda ruver i terrenget øst for veien, før vi runder siste sving og får øye på Kalhovd på den andre siden av vannet.

På den romslige turisthytta er det full forpleining med treretters middag og oppredde senger for den som ønsker det. Eller sovepose og tallerkenrett, hvis du vil ha det litt rimeligere.

Båt til Mårbu
Fra Kalhovd vil vi dra nytte av samtlige kilometer med vei i området, og tråkker nordvestover langs Kalhovdfjorden. Veien går opp til demningen i Mårvatn, og en drøy kilometer langs vestsiden av vannet før den stopper ved Synken.
Vil du ha et ekstra døgn på vidda, kan du som oss parkere syklene her, og ta båten til Mårbu i den andre enden av vannet. Den drøyt mil lange båtturen tar 20 minutter. Båtruta går daglig i sesongen fram til begynnelsen av september. Hytta ligger rett ved grensa til Hardangervidda Nasjonalpark og gir full forpleining til turfolket.

Vel tilbake på sykkelsetet, setter vi kursen østover mot Steinsbøle og Atrå. Nå kan du se fram til en lang nedoverbakke. Bjørkeskogen blir mer og mer dominerende ettersom vi suser nedover langs elva Mår. Veien går noen steder som på en rygg, men de fleste stedene klamrer den seg fast i den stupbratte skråningen ned mot elva.

Det må ha vært litt av en jobb å bygge veien gjennom Breidsetdalen. Stopp opp underveis og la deg fascinere av de bratte juvene og den buldrende elva langt nedenfor veien. Vær også oppmerksom på at du kan møte buss- og biltrafikk på den smale, småsvingete veien. Veien er åpen for biltrafikk (bompengebelagt), og det går bussrute her i sommersesongen.

Ved Steinsbøle er det stor parkeringsplass, og veien blir brøytet hit i vintersesongen. Dette er et meget populært startsted for skiturer innover Hardangervidda.

Til riksveien ved Tinnsjøen
Fra Steinsbøle fortsetter veien i god nedoverbakke i Gausetdalen. Ved Atrå kommer vi ut på rv 364, og her er det butikk. Hvis det frister med en dukkert i Tinnsjøen er det badeplass både ved Røyslandsbergo og ved Sandven.
Historien kan fortelle at veiene her ved nordenden av Tinnsjøen allerede på 1920-tallet var så gode at biltrafikken kunne få kjøre i 25 km/t. Maks hastighet ellers i landet var 20 km/t.

Etter at hovedveien ble flyttet til andre siden av Tinnsjøen, er trafikken på østsiden minimal. Sykler du til Tinn Austbygd, kan du få både tak over hodet og mat i kroppen. Men hvis du skal videre med buss, bør du som oss sykle motsatt vei; til Mæl. Herfra er det bussforbindelse til Oslo og Skien flere ganger daglig. •

> TIL TOPPEN AV SIDEN

> TIL TOPPEN AV SIDEN

> TIL TOPPEN AV SIDEN

Avslutning til Uvdal/Numedal
ALTERNATIV: Hvis du ikke har fått nok av fjellveier når du kommer ned til Atrå, anbefaler vi å fortsette til Tinn Austbygd og ta opp Tessungdalen. Veien går først opp til Småroi, og så videre over fjellplatået via Imingfjell Turistheim (overnatting) og ned i .. Herfra kan du få buss enten til Geilo eller Kongsberg. Turen er ca 45 km lang.

ALTERNATIV: En noe kortere variant er å ta av i Tinn Austbygd mot Tessungdalen, og så ta av igjen mot øst ved Hægard. Dette er en flott fjellvei som krysser nord på Blefjellryggen før den kommer ned i Numedal ved Veggli. Herfra kan du ta buss til Kongsberg.

Fine veier med lite stigning gjør turen fra Gvepsborg til Kalhovd til en fin familietur. Foto: Sven Haagensen

> TIL TOPPEN AV SIDEN